Tilfeldig omtale, finn ukjente DOS-juveler!

Solar Winds - The Escape (1993)

Utgivelsesdato: 1993 - Utvikler: Epic Games - Utgiver: Epic Games
Kategori: ActionFuturistisk settingStrategi (sanntid)
Spillmodi: Singleplayer - Lisenstype: Abandonware - Plattform: DOS
Kjøpelenke: Kjøp/Buy Solar Winds - The Escape

comments icon Kommentarer user reviews icon Brukeromtaler (0) user submitted screenshots icon Bilder fra brukere (0)
Report an Error icon Rapportér Feil/Mangler New user review icon Legg til din omtale add new screenshots icon Nytt skjermskudd

Utmerkelser / Awards

Del dette / Share this

Omtale

Skrevet: Wednesday 17.Dec-2008 11:34 (Sist endret: 28.May-2010 00:22)

Av/By bakkelun

Skattejeger i det ytre rom høres kanskje ut som en lukrativ og spennende geskjeft, men skal vi tro historien til Jack Stone er den ikke helt uten farer heller. En morgen når våkner han til en melding om å møte en ved navn «Kane» i sektor -31,1 for en hemmelig jobb. Her starter ferden din i «Solar Winds – The Escape», et romeventyr i to episoder.

Det viser seg raskt at mulighetene for hva du vil gjøre og når, er store. Selv det første oppdraget kan du velge å forfølge eller ta til takke med de evige marker i verdensrommet. Skulle du ta jobben, brer valgtreet seg enda mer, med flere plottvendinger enn du kan riste en rakett mot. Dette er kjekt, fordi det bygger på en modell vi alle liker; den såkalte «sandboks» opplevelsen, en tankegang stortitler som blant annet «Grand Theft Auto» og «Theme Park» senere skulle komme til å definere.

I god gammel asteroids-stil ser du bokstavelig talt ned på eventyret til Jack Stone der han flyr rundt i galaksen på jakt etter ære, berømmelse og en tykk lommebok. For å finne ut hvor du befinner deg hen, er kartet øverst i høyre hjørne et uvurderlig hjelpemiddel. Ikke nok med at det forteller hvor i koordinatsystemet du befinner deg hen, det viser også nærliggende planeter og rompirater – og de er det mange av. Skulle ikke vanlig visning være nok, kan du zoome ved å bruke «Z» og «X», som i siste instans viser et stort område av galaksen. Det er ingen tvil om at «Solar Winds» er et enormt stort spill, selv som shareware!

For å ikke miste oversikten over hva du kan gjøre, er oppdragsskjermen en vesentlig verktøy. Trykk «M» for å vise status på de oppdragene du har under flyvingen. Etterhvert vil du også møte på både vennligsinnede og de mindre således som du kan «åpne en kommunikasjonskanal med», som «Star Trek» så fint lærte oss, for ytterligere informasjon om deres intensjoner. Det samme gjelder planeter og eventuelle objekter du finner svevende rundt. Husk bare at det er ikke alle som er villige til å ta en prat...

Ettersom Jacks skip kun består av en mann, er han ansvarlig for alt av systemer på det. Fra kamp og godsutveksling, til administrering av skipssystemene i beste «PSI 5: Trading Company»-stil. Konfigurering av skipet er spesielt dypt, fordi du kan velge å rette strøm til de delene som virkelig trenger det. Er du i kamp? Vel, da er det kanskje en idé å skru opp våpen og skjold, mens på lange turer er kanskje lifsstøtten og motorene de som trenger mest nektar.

Du kan når som helst sette disse parametrene selv, ved hjelp av «C»-knappen. Husk bare å spill med en musenhet, så slipper du å trykke bokstaver for å endre dem. Det stopper imidlertidig ikke her, våpnene har også sine innstillinger. Det krever litt eksperimentering for å finne ut hva som gjør hva, men alt er egentlig nokså selvsigende etter en stund.

Oppdragene du får slengt i fanget er veldig varierte. Fra smugling av gods og avdekke informasjon, til å eksortere personer eller ta ut fiender er det alltid ting å gjøre. Husk at alle oppdrag også har et en horisont av valgmuligheter, og det er alltid andre veier du kan velge å gå. Eksempelvis kan du krever mer betaling, finne ut mer om oppdraget (og dermed også historien) og selvfølgelig nekte hvis du har bedre ting å gjøre.

«Solar Winds – The Escape» er det første spillet i en serie på to som forteller en storslagen historie. Med sin sandkasse måte å spille på tok det tar et par drastiske steg ved la spilleren gjøre det han/hun selv vil når det måtte passe. En interessant vinkling på en sjanger som idag mangler gode titler i porteføljen.

Grafikken er veldig god, og endel av karakterene bærer similariteter til «Albion» og «Body Blows». Musikken kan dog bli repiterende og irriterende, men den største tålmodighetstesten er tiden det tar å reise mellom planeter – lenge med stor L. Selv med «hyperdrive»-motoren er det fortsatt partier som krever at du må reise for hånd. Med andre ord får du ofte god tid til å diske opp en skive med brunost og litt melk. Spesielt når du skal utforske planeten som befinner seg i sektor -1055,996...