For Windows 95-generasjonen var dette et av de første møtene med terminologien «freeware», iallefall hvor ordene «spill» og «bra» stod tett sammen. Det var faktisk så solid at det konkurrerte helt på linje med programvare du ellers måtte betale for, og det er nok en av grunnene til at folk fortsatt husker og digger dette eventyret.

I en avsidesliggende landsby finnes en ung gutt som ønsker mer enn å bare rote rundt i grisebingen. Han vil ut å bekjempe udyr, lære seg trolldom og vinne vakre prinsesser! Og ønsket går snart i oppfyllelse for unge Dink Smallwood, selv om alt starter i det små – han må nemlig ut og mate grisene og hente noen nøtter. Når han kommer tilbake står huset hans i brann, med moren innomhus. Uten noen måte å redde henne på, bærer det ut i det store kongeriket hvor han møter på en mystisk liten gnom som kan fortelle ham at magi, ja det kan han alt om.

Dink Smallwood er et lettbeint og useriøst action-rpg med mye satire og til tider smakløs sans for humor. Med mye unødvendig vold, som f.eks slå hodene av ender eller banke opp lokalbefolkningen gis det mye frihet i hva du kan gjøre helt fra starten av. En rekke deler av kartet vil være sperret av inntil du har oppfylt et eller annet krav. Det gir grunn for en god del vandring rundt i jakt på hva du egentlig skal gjøre. Her finnes ingen journal eller oppdragsliste, her gjelder det å huske hva som er hvor.

Heldigvis er det ikke så vanskelig. Verdenen er ikke spesielt stor, og hastigheten kan skrus opp. På veien frem til «The Darklands» og sjefen sjøl, «Seth», akkompangeres du med en miks av lavmælte miditoner av middelaldersk variéte. Det er hverken urklassisk eller spesielt bra, men for de som husker dagene før årtusenskiftet med gode gamle Dink, vil det nok være godt nok til å bære opplevelsen.

Selv om spillet ble nylig dukket opp i en oppusset HD-utgave, er detaljer og animasjoner fortsatt som det gode gamle; enkle og bærer preg av paradigmeskiftet mellom 2D og 3D. Her er det isometrisk 2D som gjelder, dvs. 2D som «ser ut som 3D». Personbevegelser ser spesielt kinkige ut ettersom alt går i kun åtte forskjellige vinkler. HD-versjonen har med andre ord få oppgraderinger i det visuelle, så nye spillere vil nok ikke bli imponert og gamle kjenner umiddelbart seg igjen.

De største forandringene her er først og fremst muligheten til å hurtiglagre hvor som helst, hvor det i originalen kun var mulig på gitte steder indikert med svære «Save»-symboler. Det tar vekk litt av sjarmen med originalen, fordi kostnaden av å dø er så mye mindre og reduserer vanskelighetsgraden betraktelig. Det er resultatet av spilleres krav til «beleilighet». Auto-lagring er også med, som lar deg fortsette der du slapp når spillet startes opp igjen. Et annet viktig punkt er muligheten til å importere andres eventyr som de har laget selv. En fiffig detalj som vil gi spillet mye mer levetid.

Dette er en sjelden tittel mange aldri har spilt eller hørt om, men ble tilbake i 1998, når det først kom ut, hedret for å være en lett miks av Zelda, Monkey Island og Diablo. Vi vil si det er mest Diablo her, på den måten du oppgraderer attributtene dine valgfritt når du «levler opp» og objekter som finnes spredt omkring med tilfeldige bonuser og ikke minst erfaringsmåleren som hele tiden minner deg om at leggetiden kan utsettes fordi det er bare et par hundre poeng igjen til nå neste nivå. Inventarliste er såklart også på plass, med god plass for alt vår helt finner på ferden. Det er lett å bytte mellom hva enn som måtte passe, og aktiv magi er symbolisert med et enormt ikon i grensesnittet.

I tro ånd trenger enhver eventyrer godt utstyr. Her kommer nesten ingenting gratis. Det koster å være kar så sanking av gull, dæljing av hoder og utforsking grotter er nødvendigheter for å kunne skilte med «det neste beste». Bare et enkelt sverd koster hele 400 skinnende mynter. Nedfelling av monstre gir som regel bare en liten slump i kassa, så her gjelder det å enten være heldig eller ta den lange veien til Rom. Fiender dukker opp igjen etter en viss tid, slik at det er mulig å gå tilbake til et område du har vært i før. Bank, spring, rop og gjenta.

«Freeware» som terminologi var et begrep med forbeholdninger på 90-tallet. I en tid så gjennomsyret med «shareware» og demoer hvor det nesten gikk sport i komme opp med mest mulig av dem på en CD, var det sjeldent å finne et fullstendig spill i det hele tatt – og endå mer noe som var verdt tiden din. Ut av ingenting dukket Dink Smallwood opp; et fullstendig gratis spill som gjorde narr av både seg selv og andre – et nesten uhøytideligheten selv. Det var hverken en lang eller spesiell opplevelse som ble plassert på harddisken, men gratis og underholdende så lenge den varte. Og det var egentlig all den unnskyldningen man trengte.

HD-versjonen kan man idag laste ned gratis her: Link ».