Game cover for The Need for Speed
Developer(s)
Publisher(s)
Release year
1995
Releases
N/A
Age rating
Everyone
Game mode(s)
No modes defined
License
Abandonware

The first in a long running series about fast and expensive cars driving arounds tracks, competing for trophies, honor and lap records. The Need for Speed series of games were, outside of Test Drive, the first racing games to take car driving seriously.

Published: 31.05 2009 by retrospirit-bot

Screenshots
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed
Game screenshot of The Need for Speed
Skjermbilde fra The Need for Speed

Klar for å frese gummi, bryte lover, meie ned veiskilt med en generell nullrespekt for lovens lange arm? Hva hvis vi på toppen av det hele legger på noen eksklusive raske biler uten symbolske etterslengere og det eneste som kreves er at du kjører så lakken smelter?

I det første spillet som startet serien, er ting rimelig enkelt og rosenrødt. Velg deg en bil, bane og motstander og sett foten på gasspedalen. Innen sekunder er det kun deg, infrastrukturen og noen banditter i hele verden, noe som var ren lykke tilbake i 1995.

The Need for Speed, eller Need for Speed som det vanligvis gikk under i gata var alle bil-elskeres drøm. Grafikken var lekker SVGA, bil-typene var av dyr sort og simulatoren var så god at det var vanskelig å legge fra seg. Idag er vi bortskjemte med alt fra Nascar til Grand Theft Auto, men inntil midten av 90-tallet var det få utenom Test Drive som hadde tatt bil-spillene på alvor - det ville Eletronic Arts gjøre noe med.

Frem til rundt 1995, var de fleste titler semi-interaktive CD-ROM-titler med ferdigrendret 3D og fastsatte veier spilleren kunne gå med lavoppløselige videoer og lydspor Pentiumen hadde null problemer å håndtere.

Midt i alt dette dukket altså Need for Speed opp, en øyeåpner av en spill-bombe som fikk hele gutterommet til å lukte motorolje og sigar. Bare introduksjonskjermen var nok til å blåse vekk all tidligere konkurranse, der den rocket med biler du aldri kom til å få råd til, susende forbi skjermen. Alle biler var detaljert forklart med høyoppløselige bilder og en fortellerstemme du kunne tro på. Dreiemoment, kubikk, oljetrykk, hestekrefter og bakgrunnshistorie. Aldri før hadde statistikk og fakta over ting du skjønte fint lite av, vært så morsomt. Dette var Encarta på hjul og plutselig skjønte man hva Pentiumen var til.

Etter at alle sanseinntrykkene hadde satt seg og du endelig var klar til å faktisk gjøre noe i hovedmenyen enn å slenge håret til temasangen, dukket det opp 8 forskjellige biler, 7 baner og en håndfull motstandere. Spillmodiene lar deg tilogmed spille mot andre over modem eller direkte tilkobling («direct link»), i tillegg til vanlig race, turnering og «hotseat». Progresjon i turneringer lar seg også lagre, på lik linje med replays.

I bil-galleriet finner vi alle guttedrømmene på tapeten, blant annet \"Lamborghini Diablo VT\", \"Ferrari 512TR\" og \"Dodge Viper\", mens vi på banehalvdelen kan cruise gjennom både alpint fjelllandskap i «Vertigo Ridge» og «Alpine», til stranda i «Coastal» og ikke minst Las Vegas i «Lost Vegas». Banene er også forskjellige ifht. hvordan de kjøres. Noen tar sted som segmenter, dvs. at du kjører totalt tre segment langs landevei med sjekkpunkt og pause mellom hvert segment, mens andre er oppdelt i runder slik vi kjenner til fra blant annet Formel 1.

Selv om variasjonen er relativt ok, hadde det ikke skadet med flere biler og baner. De totalt sju banene sveiver man igjennom nokså raskt, og av bilene er det kun noen få som er virkelig gode. Setter du nøklene i Ferrarien er sjansen stor for at du vinner det meste med litt trening, eller Lamborghinien for de strekningene som krever høy topphastighet. Resten blir bare en haug «andrevalg» for utprøving.

For å spe på utfordringene har enkelte baner også motgående trafikk og politi. En indikator i wonderbaumhøyde viser hvor nært du er neste politisjekk, slik at du selv kan vurdere hvor uskikkelig du har lyst å være. Trafikk i turneringer kan ofte være en beintøff motstander, spesielt i høye hastigheter og kronglete svinger. Veien fra første-, til jumboplass er særdeles kort hvis du havner i sørpa, og veien tilbake er like sur som å skifte lydpotte.

The Need for Speed lider også av å være mer arkade enn en «virkelig» simulator slik som eksempelvis Test Drive. Kollisjoner har ingen konsekvens, og troverdig fysikk er det relativt lite av. Det går heller ikke an å avspore eller kjøre mye utenfor veien på grunn av «usynlige vegger». Bilen blir derfor hele tiden rettet etter kjørefeltet. Med andre ord; har du problemer med å ta den svingen i 150, smell i veikanten og fortsett og kjør!

En kan velge mellom 320x240 eller 640x480 (SVGA)-oppløsninger, hvor sistnevnte byr på overraskende detaljert og flytende grafikk. Husk at dette var banebrytende på sin tid, og «ekte» 3D hadde man såvidt fått lukten smaken av i 1992s Ultima Underworld: The Stygian Abyss. Her seiler detaljerte baner og til tider flotte omgivelser forbi som smør. Det var lett å unnskylde at det skulle ha vært flere biler og at fysikken ikke holdt alle sine lover. Musikksiden holder trykket med passende «racing-rock» og lydeffektene er gode. Girspaken gir fra seg et tilfredstillende «dunk» under giring og passasjér og tunneler gir realistiske lyd-reflekjoner når du suser gjennom.

Stamfaren til en serie som nå teller 26 forskjellige spill gjør mye rett og kan unnskyldes mye av det andre. Som en blanding av arkade-, og beinhard simulator fungerer det til tider veldig godt, selv om manglene synes godt. Det er allikevel morsomt å ta en kjøretur tilbake til en tid hvor bil-spillene fortsatt var i støpeskjeen, og ingen hadde egentlig helt peiling på hvordan de skulle se ut. Siden den gang vil mange mene at de har kommet både langt og kort, med hovedvekt på sistnevnte for de nyeste spillene i serien. Men, dette var utvilsomt starten på en asfaltbane i riktig retning, noe vi kom til å få oppleve med Need for Speed II.

Notater: Spillet startes med enten \"NFSVESA.BAT\" eller \"NFSSB.BAT\". Testet i DOSBox 0.73.

retrospirit-bot's avatar
By Retrospirit-bot - 31.05.2009

Score summary
Graphics
3
Mediocre
Sound
3
Mediocre
Gameplay
3
Mediocre
Story
3
Mediocre
Difficulty
3
Requires some effort
Learning curve
3
Requires some effort

Overall: 3

There is currently no gameplay video for this game. But, you can help add one! Login to get started.

Contribute to The Need for Speed

Help build the ultimate source for old games by adding new content for this game page.

Login to contribute. No account? Create one today!

Contributors gain additional site functionalities like access to extra content and much more!

Files
Please login to contribute and access extra content. No account? Create one today!