Etter å ha spilt Cannon Fodder 1, og ledet mine tapre soldater fra den ene slagmarken til den andre, så var jeg veldig klar til å sette tennene mine i en rykende fersk oppfølger. Det jeg ønsker meg fra en oppfølger er litt oppfinnsomhet, men dessverre er det lite her. Det er noen få tvister her og der som skiller eneren og toeren, men det er mer eller mindre akkurat det samme som serien leverte så bra året før. Det virker som utvikler teamet har hatt prinsippet, «if it ain't broke, dont fix it». I noen tilfeller fungerer dette, men akkurat her, så er det litt for mye.

Alt dette er nok tilstrekkelig for å skremme mange for å ikke teste Cannon Fodder 2, men er du ny til serien og liker utfordring, så er det bare stemple baken i stolen og sett deg tilbake til å lede dine tropper til seier. Historien til Cannon Fodder 2 er like tynn som kirkekaffen, men det er nok ikke dette som vil trekke de fleste. For å si det veldig kort, det er krig, og soldater må ut og slå tilbake styggemakter, det er mer eller mindre det du trenger å vite for å komme igang med Cannon Fodder 2.

Så hvordan spiller man spillet? Vel du tar over en bande soldater, alt fra en til åtte stykker kan kontrolleres samtidig, som blir satt ut i krigen. Gameplayet er simpelt, og sentrerer seg med at spilleren skal kunne gjøre det meste med bare musen, høyre musknapp avfyrer av dine små soldaters gevær, mens venstre får dem til å bevege seg. Kameravinkelen er ovenfra, og du ser ned på dine grønn-dekorerte menn fra ett gudelig perspektiv. Oppdragene er ikke veldig oppfinnsomme, og de fleste går ut på å utrydde din fiende, og beveg seg deretter videre.

Spillet er nådeløs når det kommer til å miste soldater, blir man truffet en gang, så mister du den ene soldaten. Altså ingen helse å se på, ingen ammo å tenke på, så «enkelt» er det. Frykt ikke, når du mister en soldat, vil du få fylt på med nye til neste oppdrag, dog når du er tom for soldater som har vervet seg til tjeneste så vil du bli «game over». Etter hvert brett får du litt flere soldater å fylle på med. Er du dyktig nok til å ha soldater som greier seg over flere brett, så vil disse få en høyere militærgrad.

Problemer er ikke spillet foruten, enda så enkelt det spilles. Soldatene dine vil ofte sette seg fast i trær, hus og lignende når du prøver å få soldatene dine til å gå fra A til B. Den kunstige intelligensen er nesten fraværende, de fiendtlige soldatene er av og til like intelligent som den blå firkanten du lager i mspaint. Noen av brettene er veldig like, og kan være skape en del frustrasjon med sine mål. Å skulle drepe alle fiendene på ett kart, og man bare greier ikke å finne den ene alene soldaten som har rotet seg bort i ett tre, er nok til å gjøre en bjørn skallet.

Når alt kommer til alt, så er Cannon Fodder 2 en ok tittel, som lener seg litt for mye mot det eneren viste at den kunne så godt. Dog ser jeg ingen vits at du spiller toeren hvis du er lei eneren, for det meste her kunne blitt gjort med en kart-editor til eneren, beklageligvis.