Publisher(s)
Release year
1995
Releases
Age rating
12 and above
Game mode(s)
No modes defined
License
Abandonware

Take the pilot seat of an advanced ship and defend the material base of Lunar Base where an alien race has taken over the Post-Terran Mining Corporation. Featuring control in 720 degrees of full freedom, you dive into mine shafts and tunnels to fight your way past robotic menaces.

Published: 11.04 2009 by Møggel

Screenshots
Game screenshot of Descent
Skjermbilde fra Descent
Game screenshot of Descent
Skjermbilde fra Descent
Game screenshot of Descent
Skjermbilde fra Descent

Jeg husker altfor godt den ene ettermiddagen da jeg og min bestekompis var ferdig på skolen en Mai-dag i 1995. Det var vårt siste år på barneskolen, og kompisen min hadde fått tak i et "nytt og dødsbra" spill som jeg "bare må prøve". Joda, det var en fin ettermiddag - godt og varmt i været, og det var sommer og sol. Det er bare en ting som den gangen kunne holde to 13-år gamle pøbelunger innendørs med et slikt finvær utenfor: Descent!

Spillet kan kort oppsummeres slik:
Post-Terran Minerals Corporation (PTMC) drifter gruver på alle 9 planeter i solsystemet, og har både mennesker og roboter i arbeidsstokken. Dessverre har PTMC mistet kontrollen over gruverobotene, og robotene har tatt menneskene som jobber i gruvene som gisler. PTMC har prøvd å få kontroll over robotene igjen, men har nå mistet all kontakt med alle gruvene. I ren desperasjon har PTMC leid inn deg og din Pyro-GX til å rydde opp i problemet, og redde alle mennesker i gruvene.

Dette hørtes jo i grunn ganske døllt ut, ikke sant? Det var det jeg og kameraten min også syntes om det som stod bak på spillboksen. Ingen av oss hadde anelse om hvor feil vi tok.

Etter å ha koplet opp alt av joysticks og throttlesticks, begynte vi å spille. Vi tok oss bryderiet med å modde en gammel stress-less lenestol til å kunne holde på joysticks og throttlesticks for å få best nytelse av spillet. Vi spilte og spilte og spilte. Timene flydde avgårde -- akkurat som oss.

Etter langt om lenge kom vi oss gjennom alle disse helsikes labyrintene til minibossen (også kjent som demo-bossen). Vi slet og slet og slet med å ta han ut, men vi klarte det etter 2 timer grinding. Vi var så fornøyde, helt til vi innså at det var 23 brett til.

Per dags dato kan jeg ikke skryte av å ha rundet spillet uten å jukse. Vanskelighetsgraden er nokså intens, selv på lavere innstillinger, og uansett hvor hardt jeg prøver, blir det rett og slett for vanskelig etter hvert. Det er nå 14 år siden jeg startet med spillet, og jeg har enda ikke rundet det uten cheats.

Grafikken på spillet kunne nok vært bedre årstallet tatt i betraktning, så jeg må nok gi et minus der. På den andre siden så er spillet så allsidig og enormt at grafikken er det siste man bryr seg om. Kuttscenene mellom brettene er derimot av en så ypperlig kvalitet at man kjenner atmosfæren helt inn i rommet man sitter. Disse mørke møterommene hos PTMC der en dresskledd herremann briefer deg om hva som har skjedd, og dine egne tanker til dette (som for øvrig er skrevet med en sarkasme jeg har til gode å møte i hverdagen ellers), er simpelthen fantastiske.

Musikken er derimot et eget tema. Hadde jeg kunnet gitt 12 poeng på musikk, så hadde jeg gjort det. Atmosfæren i spillet er utelukkende komponert av musikken. Jeg kan ikke sette ord på det, så dette er noe dere må oppleve selv. Helt unik opplevelse!

NB: Angående musikk:
Når du setter opp musikken i setup gjennom DOSBox, vil jeg på det sterkeste tilråde deg å ikke sette opp General Midi som music device. Dette er fordi du da får brukt nyere midi sound bank, og dette ødelegger musikken. Er du smart, bør du sette opp bruk av SB16 som music device og SB16/AWE32 som sound device, for da gjenskaper du musikken, lydene, og ikke minst den pøbelfengslende atmosfæren som er helt unik for Descent.

Historien, etter å ha lest på spillpakken, virket døll. Etter å ha spilt spillet, derimot, må jeg si at historien definitivt holder mål. Bare spør deg selv; hvor bra må en spillhistorie være for å fengsle en 13 år gammel pøbel og forhindre nevnte pøbelunge i å gå ut og sprenge postkasser? Descent leverer på dette punktet også.

Gameplay er et annet kapittel i særklasse i dette spillet. Når vi snakker om 3D-shootere fra 199x, er vi alle vant til en slags plattform-3D der vi vandrer rundt på et plan og har dybdeperspektiv. Descent, derimot, gir deg en 360 graders 3D, og gjør en fabelaktig god jobb i så måte. Når du flykter mot utgangen etter å ha sprengt reaktoren, hører du nedtelling fra 45 sekunder mot null, og du vet du har bare noen få sekunders margin på å komme deg ut. I alle disse korridorene på kryss og tvers skal jeg love deg at du vil få alvorlige problemer med å orientere deg, noe som faktisk er tilfelle i et 360 graders 3D miljø. Ikke bare scorer spillet høyt hos undertegnede på lyd, grafikk, og historie, men det scorer også høyt på realismeskalaen. Dette er en sjelden egenskap. Ikke bare er kontrollene og miljøet realistisk, men det er også ganske enkelt og styre skipet, og mulighetene du har for styring og manøvrering er endeløse. Du vil få hakeslepp.

Kort og godt -- Descent gjorde et inntrykk på meg som 13-åring som fremdeles gir meg en sterk lengsel tilbake til glansdagene. Ved spørsmålet om Descent fortjener The DOS Spirit Golden Award, så er svaret et hjertfølt, pøbelrørende, og rungende JA!.

Møggel's avatar
By Møggel - 11.04.2009

Score summary
Graphics
3
Mediocre
Sound
3
Mediocre
Gameplay
3
Mediocre
Story
3
Mediocre
Difficulty
3
Requires some effort
Learning curve
3
Requires some effort

Overall: 3

There is currently no gameplay video for this game. But, you can help add one! Login to get started.

Contribute to Descent

Help build the ultimate source for old games by adding new content for this game page.

Login to contribute. No account? Create one today!

Contributors gain additional site functionalities like access to extra content and much more!

Files
Please login to contribute and access extra content. No account? Create one today!