• (0)
  • (2)
  • (3)
  • (1)
Game cover

Doofus

Platform iconDOS 1993 Action Platform

No game description available yet

Game published on 11.12.2010 by Coreus

Editor rating
3
User rating (2 votes)
4.5

Rate this game

Rap sheet

  • Screenshots (10)
  • Review (1)
  • Compability
  • Download
  • Comments
  • Screenshot(s) (10)


    Skjermskudd fra DoofusSkjermskudd fra DoofusSkjermskudd fra DoofusSkjermskudd fra DoofusSkjermskudd fra DoofusSkjermskudd fra DoofusSkjermskudd fra DoofusSkjermskudd fra DoofusSkjermskudd fra DoofusSkjermskudd fra Doofus

    Game video


    There is currently no video attached. If you have one, contact us and we'll add it!

    Download


    Game compability


    Review


    Var det noe Amiga-en hadde så var det et plettora av plattformere. De så svært bra ut, men mange kom for kort. Utførelsen var ofte elendig og tafatt og det virket som at mye av energien hadde gått i å mekke en fin spilleske å se på. Og der skal vi være enige, coveret er ikke så verst.

    Dessverre er nok coveret en av de få tingene Doofus kan skryte på seg å spikret. Selv om grafikken er ikke så aller verst, men minner og «James Pond», «Wild Streets» (av Titus) eller «Sleepwalker» er den veldig visuelt typisk Amiga-plattformer. Detaljene er enkle med overdreven bruk av skarpe farger for å gjøre ting mer lystig enn de egentlig er, litt slik som i Oscar (som vi har omtalt her) og Trolls. Heldigvis er den ikke SÅ overdreven som i de to sistnevnte titlene, noe man kan takke seg glad for. Vi trenger ikke mer frustrasjon etter å ha spilt et par runder Doofus.

    Bare navnet i seg selv bør gi advarsel på hvilken sakkosuppe dette er. Doofus betyr tulling, og det er nettopp slik spillet behandler deg. Historien går ut på at du er en gutt med din trofaste beste firbeinte venn som må pløye gjennom totalt 12 brett over fire verdener – altså har hver verden tre brett. Du har fire liv og absolutt null helse – med andre ord; støter du borti fiender er det over og ut. Likevel er det hunden du alltid har med deg som er en virkelig smerten i ræva.

    Ufordringen i Doofus er en dobbelsidig vindskeiv smørkniv som mangler noen tagger og er maks dårlig til å smøre brødskiva med. For det første er det ikke mulig å kontrollere de to figurene individuelt, hunden kloner alle bevegelser du gjør. Det hadde kanskje vært «ok» hadde han gjort det samtidig som deg, men den helsikkes labben har en forsinkelse på nesten et sekund. Det gjør det umulig å håndtere retrett når du har vasset for langt ut i salaten og betyr som regel en virkelig billig død med tilhørende maks frustrasjon og tastaturet ut vinduet. I tillegg bjeffer han febrilsk en fire, fem ganger når han stryker med – hvorfor bare ikke en «vauuuf!»? For det andre er kontrollene veldig stakkato, mye likt med det vi kjenner fra Duke Nuke'em 1: Sharpnel City. For de som ikke kjenner til uttrykket «blokkbevegelser» er det altså at figuren din beveger seg i gitte antall pikselblokker når han er i luften. Dette gjør mange hopp og presisjonslandinger unøytaktige og unaturlige.

    Vi sitter igjen med mye av samme følelsen som i Elf, en plattformer som ikke helt vet hva den vil og ender opp med en miks mellom katt, fugl og apekatt. Å drasse rundt med et ekstra sett labber er greit hvis det er mulig å la noen andre kontrollere dem, men her er det en idiotisk unnskyldning for å prøve å fortelle en historie som ikke er der. Faktisk, det er ingen historie her! Det er ingen tvil om at dette er en tittel som appellerer mest til barn, mye på grunn av kjæledyret som dasser med deg og som må passes på til enhver tid. Vi mener han burde ha vært udødelig for å ta vekk den doble frustrasjonen.

    Heldig, heldigvis er musikken langt bedre. Komponert av «Thomas Detert» er den passende eventyraktig og munter samtidig som det er musikk det går an å høre på om man er i retrohjørnet. Lett det beste med hele Doofus, og sannsynligvis det eneste spillet bør huskes for. Alt annet er bortkasting av tid for seriøse plattformfans.

    Nok en gang har vi snublet over en av DOS-dagenes mørke halvbror som ikke imponerer. Et fantasieksperiment som ikke har noe for seg annet enn å virke søtt og uskyldig, men som faller pladask på stumpen fordi det mangler kontroller som er bra og en utskilling av fiender og feller på en ordentlig måte. Dårlig bruk av lydeffekter setter det også i en bås det er vanskelig å få det ut fra. Alle lyder fra fiender som dør er den samme «samplen», bare i forskjellig tonehøyde. Billig og uinspirerende.

    Historien om gutten og hunden som måtte springe gjennom farlige skoger, snødekte landskap og frodige fosser kunne ha blitt bra. Grafisk ser det ikke så aller verst ut og musikken er veldig bra, men utførelsen og evnen til å knytte alle elementene sammen ser ut til å være et kapittel utvikleren «Prestige» har glemt å lese. Det er veldig synd, for idéen har potensiale.

    Notater
    Her er nivåkoder for de som vil prøve noen av de senere brettene på denne utakknemlige tittelen. Tallene er delt opp slik: Brett – Verden: Kode

    - 1-1 : Ingen kode
    - 2-1 : CURCHILL
    - 3-1 : HIGHBALL
    - 1-2 : TOREADOR
    - 2-2 : EUROKISS
    - 3-2 : PARADISO
    - 1-3 : SUNDRIES
    - 2-3 : ANANASIA
    - 3-3 : NIGHTCAP
    - 1-4 : MANDARIN
    - 2-4 : DAIQUIRI
    - 3-4 : KORNKIRI
    Score summary
    • icon Graphics : 4.5
    • icon Sound : 5.5
    • icon Gameplay : 1.5
    • icon Story : N/A
    • icon Difficulty : N/A
    • icon Learningcurve : N/A

    Game permalink:

    Comments