• (0)
  • (0)
  • (0)
  • (0)
Game cover

Elf

Platform iconDOS 1991 Action Puzzle Platform

I «Elf» har kjæresten din, Elise, blitt kidnappet av den onde trollmannen «Necrilous the Not Very Nice». For at hun ikke skal ende opp som froskesuppe er det viktig at du tar tilbake det som er ditt, og justerer denne litt for selvopptatte magikeren ned på jorden igjen. Ta rollen som Cornelius og redd henne i denne plattformeren!

Game published on 13.09.2009 by Coreus

Editor rating
1.5
User rating (1 votes)
1

Rate this game

Rap sheet

  • Screenshots (12)
  • Review (1)
  • Compability
  • Download
  • Comments
  • Screenshot(s) (12)


    Skjermbilde fra ElfSkjermbilde fra ElfSkjermbilde fra ElfSkjermbilde fra ElfSkjermbilde fra ElfSkjermbilde fra ElfSkjermbilde fra ElfSkjermbilde fra ElfSkjermbilde fra ElfSkjermbilde fra ElfSkjermbilde fra ElfSkjermbilde fra Elf

    Front-cover(s) (1)


    Selv coveret til dette spillet er en syretur uten like.

    Game video


    There is currently no video attached. If you have one, contact us and we'll add it!

    Download


    Game compability


    Review


    Hvis tanke-, og tålmodighetssenteret trenger en mosjon og alver høres ut som en god måte å trene dem på, har du kommet til rett gate. Det som tilsynelatende ser ut som en fruktkompott av et plattformspill viser seg fort å være en mangehodet stygg sak...

    Dette har vi hørt, sett og lest før...

    I «Elf» har kjæresten din, Elise, blitt kidnappet av den onde trollmannen «Necrilous the Not Very Nice» (ikke veldig snill red.). For at hun ikke skal ende opp som froskesuppe er det viktig at du tar tilbake det som er ditt, og justerer denne litt for selvopptatte magikeren ned på jorden igjen. Ta rollen som Cornelius og redd henne! Dog, det er riktignok lettere tenkt enn sagt.

    Hva tenkte de på!?!

    Det er ulidelig mye som skurrer i «Elf». Allerede fra starten er alt og alle ute etter å kverke deg. Fra flygende tepper og ekorn, til goblins i flygemaskiner, drager og alskens oldemor. Ja, selv ditt eget spøkelse er ute etter deg! Som en ekstra bonus gjør fargepaletten det til at små ting er spesielt vanskelig å få øye på fordi de går i ett med bakgrunnen. Oddsene er latterlig overveldende, her må man tenke raskt.

    Den bratte vanskelighetskurven er synd; coveret viser mye potensiale i grafikk og ting å se på senere brett – problemet er at kun et fåtall av oss faktisk får sett det!

    Heldigvis er alven ikke totalt forsvarsløs, han har nemlig bevæpnet seg med en magisk ring som gjør han i stand til å skyte (også i flere retninger etterhvert) og muligheten til å bruke magi. Rundt om på brettene er det spredt med butikker og folk å snakke med, alle forskjellige i oppførsel og hva de tilbyr.

    En merkelig miks

    «Elf» er en mystisk hybrid mellom plattform og eventyr, og lever på grensen til rollespill. Hvert brett krever at du finner de riktige objektene og benytter de på de rette stedene. Det koker som regel ned til å hente nøkkel fra en eller annen trollmann og beine mot utgangsdøra. Riktignok går det ikke an å bruke noen av dem feil, men her legges mye opp til solide doser prøving og feiling.

    Alle steder hvor du kan inspisere objekter eller snakke med personer skifter spillet til en meny med forskjellige valg; fra å bruke ting fra ryggsekken til å studere, snakke og aktivere objektet. Snakkedelen gir litt frihet på samme måte som «King's Quest», hvor du selv må skrive inn hva du ønsker å spørre om. Det skal nevnes at dette er veldig basale saker. Du kommer langt med "Help" og "Want"...

    Totalt er det 8 nivåer du trenger å forsere for å finne ugangskråken og kjærleiken; ferden tar deg gjennom den ville skogen og de forlatte ruinene, til innsjøer og myr-, og snøkledde strøk samt noen huler før du endelig når magikerens slott. Tatt i betraktning at listen er lagt såpass høyt allerede på førstebrettet, er nok Elise dau som ei sild før du når frem.

    Handlerunde

    Valutaen i alveland går ikke overraskende nok i planter samt endel kjæledyr, som finnes spredt rundt på brettene. Selv om alle er fra fantasigartnerens hage, er de oppfinnsomme og forseggjorte. Fra noe som ligner en drueklase til flaskeplanter og brune røtter på florafronten, passer de fint inn i den ellers velpolerte presentasjonen som lett er spillets sterkeste side. Men hvilke planter og kjæledyr man har i sekken til enhver tid har man lite tid å tenke på. Vårt råd? Spring rundt og sank, og håp at du har nok når en investering står på dagsorden.

    Butikker har mange forskjellige objekter for å hjelpe alven på eventyret. Fra det virkelig verdifulle som skjold, raskere skudd og mere helse, til det totalt ubrukelige som spill hint ingen under 50 forstår. Noen brett har også salg på enkelte objekter, så det kan være lurt å finkjemme tilbudene før man slår til.

    Problemet er at det er alt for lett å miste helse og dø. Det er sjelden man har verken tid eller energi til å hoppe fritt rundt på brettet, det er som regel alt for mye fiendeflora som vil deg til livs. Det hele virker veldig tilfeldig – enkelte deler av brettene kan være finkostet for fiender, mens andre har dem stablet i høyden. Det er så urettferdig at man blir frustrert, fordi for mye er overlatt til tilfeldighetene og ikke ferdighetene. Moralen i visa? Vit hvor du skal gå og gjør det raskt!

    Det skal nevnes at vanskelighetsgraden blir relativt stiv når man kjører standard hastighet (3000 cykler) i DOSBox når vi leser på baksiden av spillets eske at det skal ha rundt 12 MhZ å tygge på . Det kan med andre ord være en fordel å skru ned hastigheten betraktelig – det gjør ting litt lettere. Baksiden er at ting tar veldig lang tid å laste butikkbesøk eller skifting til nye brett.

    Hvordan ta noe enkelt og bra og forvandle det til noe fantastisk frustrerende

    Spillbarheten er også et trist kapittel, selv om kontrollene legger opp til enkel adapsjon. Styr med piltastene, hopp eller snakk/besøk folk med opp-pilen og skyt og kjøp lurium med høyre «shift». Hvordan kan et så enkelt oppsett gå galt? Klatring av stiger. Ja, du hørte riktig. Det er plent umulig å hoppe av stiger før du kommer til et nivå med flatt underlag. Jages du av mange fiender mens du klatrer, er det er bare å håpe på at alvebuksene holder. Du taper energi konstant når du er borti fiender, i motsetning til den andre modellen hvor spilleren i det minste får et par sekunder udødelighet mellom slagene. Et virtuelt slag i hoftehøyde som svir skikkelig, og verre skal det bli.

    Urettferdige odds og et uferdig gameplay

    Ettersom de fleste fiendene beveger seg mye raskere enn det du gjør, er det oftest potte umulig å klatre opp til et nivå hvor det spaserer fiender – du kommer ALLTID til å miste noe helse. Legg sammen de som genereres tilfeldig på hver side av spillskjermen og oppskriften på kaos er fullstendig. Som en ekstra bonus har endel av de flygende fiendene forskjellige angreps-, og bevegelsesmønstre, slik at du kan miste endå mer helse på kort tid.

    Det er så mye regelrett drit som foregår her samtidig, at det frister å bare la alven dø først som sist – for det er iallefall morsomt. Dødssekvensen er nemlig animert med en hodeavkapping på kveldstid, med rullende hode og det hele – urimelig makabert for et spill som appellerer til de minste og mynter på eventyr, feer og magiske skapninger.

    ...og når man ikke trodde ting kunne bli verre

    Språkseksjonen får «Elf» heller ingen pris for, endel av dialogene er hårreisende håpløse. Hva med butikkeier som hilser deg med «Hello, Hello. You'll like my stuff not a lot.» eller «Buy another life for when you inevitably die». Seriøst? Selv butikkeieren skjønner at spillet suger! Smakløst og tamt.

    De eneste lyspunktene er grafikken. Den skilter typisk Amiga-stil, noe som ikke er spesielt rart når det er portert fra nettopp denne konsollen, med detaljerte og velanimerte karakterer. Fargebruken lider dog av mye det samme som vi så i «Oscar»; nemlig at ting blandes for mye i hverandre. Det gjør det vanskelig å se hva som er hvor, spesielt når mye foregår. Endel av de grafiske elementene minner forøvrig om noe stjelt fra «Stormlord», mens bakgrunnen virker lånt fra «Prehistorik».

    Lydsporet virker først interessant, helt til det tar en «Curse of Enchantia» og repiterer samme nivåtema om og om igjen. Forøvrig er det merkelig at det ikke går an å skru på både musikk og lydeffekter samtidig, man får bare velge kun en av dem. Hva i all verden tenkte de på?!

    Konklusjon

    Nei, vi har allerede brukt for mange tegn i å omtale denne sure lapskausen av et spill. Mange av idéene skal nevnes er gode, men det hjelper lite når utførelsen er så elendig som her. Styr unna, og se heller en tegnefilm hvis du trenger din daglige alvefiks, eller spill «Rainbow Islands» hvis plattform må stå på menyen.
    Score summary
    • icon Graphics : 4
    • icon Sound : 3
    • icon Gameplay : 1.5
    • icon Story : 1
    • icon Difficulty : 6
    • icon Learningcurve : 5

    Game permalink:

    Comments