Høres det å vaske vinduer i 70. etasje ut som en drømmejobb? Kanskje ikke. Hva med å reise frem og tilbake i tid og redde verden fra en utenomjordisk rase fra å ta over verdenen? Tenkte vi det ikke. Gratulerer, du har jobben! Kom deg avgårde!

Delphines aller første tittel til å bruke det kulinariske Cinematique-systemet introduserer spillere til en helt ny type opplevelse. Glem statiske NPC-er og statiske miljøer, her skjer det ting hele tiden. Cinematique gjør animasjoner troverdige, simulerer AI med "egne agendaer" og muligheten til å gjøre miljøer mer levende. Dette var milevis forut for sin tid og ble benyttet ganske heftig i senere Delphine-titler, slik som f.eks Another World.

Future Wars sender deg nokså tidlig ut i tidsreisens navn. Første stopp, etter at du har funnet noen dokumenter i et hemmelig rom, er middelalderen. Året er 1304 og en prinsesse har blitt kidnappet av noen lysskye munker. Du lærer etterhvert at hun er Lo'Ann, en annen tidsreiser som har dratt tilbake i tid for å stoppe en bombe med svært lang lunte, bokstavelig talt.

For å forstå hva alt dette dreier seg må vi dykke dypere inn i historien. Utenomjordiske raser, kjent som Crughon, står en gang i fremtiden i fare for å viske menneskene vekk fra planetens overflate ved hjelp av høyeksplosiva. Ettersom det er umulig å uskadeliggjøre dem er den eneste utveien å forhindre dem i å plante dem i det hele tatt! Noen få har klart å konstruere en tidsmaskin for å gå tilbake i tid og finne disse bombene og dermed også fjerne katastrofen i fremtiden. Det finnes tre bomber lokalisert i forskjellige tidsepoker. Takket være de dokumentene du fant tidligere i spillet vet dere nå hvor det må letes.

Etter å ha reddet verden fra undergang i 14. århundre, bærer det avgårde til det 44. på jakt etter mer sprengstoff - trodde du. Det går såklart ikke helt etter planen, blant annet blir du separert fra Lo'Ann og ender selv i et øde landskap uten noen klar vei ut! Og istedenfor å gå frem i tid har du havnet opp i forhistoriske tider! Maks uflaks! - og dagen har såvidt begynt!

Det er ikke til å legge under hverken en gyngestol eller et bord, Future Wars: Adventures in Time er minst like nådeløs som det aller første King's Quest og krever ekstrem pikselpresisjon! Det er særdeles lett å sette seg fast fordi du ikke har plukket opp riktig ting tidligere i spillet for å senere bli straffet tungt og hardt. En del av sekvensene krever også raske fingre slik som takpressen i begynnelsen av spillet, eller labyrinten mot slutten. Dette er beinharde greier og jeg mener at selv ikke en hel boks med tålmodighet er nok for alt du må bite i deg. Spillet er også veldig nøye på at figuren din er nært nok det som skal brukes eller interakteres med. Det går på pikslene løs og er veldig, VELDIG frustrerende og fantastisk tidkrevende. Veldig synd, fordi det lurer en nokså bra historie bak alt tullet Delphine Software har valgt å heller legge fokuset på.

Spillmiljøene veksler mellom å presenteres i fullskjerm og deler av skjermen avhengig av miljøet som skildres. Det spares for eksempel på bruken av skjermareal for små rom, mens landskap gjerne får lov å breie seg over hele skjermvidden. Vi tror nok dette er ment som en effekt for å styrke følelsen av størrelser, men blandet med pikselsmerte fra de dypeste groper i grusomhetshavet forsterker det heller alle tingene som er feil med gameplayet. Det gjør det kanskje lettere å vite at det du er ute etter kun finnes i den lille firkanten situasjonen presenteres på, men gjør det desto mer kronglete å finne akkurat den lille prikken hvor knappen er. Ettersom alt potensielt kan være av interesse er det faktisk ingen annen måte å spille dette på enn å finkjemme hver eneste mikroskopiske flekk, prikk for prikk. Vi snakker her om ørsmå bevegelser med muspekeren - uhørt for dagens barn og ungdom.

Future Wars: Adventures in Time mangler på ingen måte ambisjoner, men felles av hvordan alt er eksekvert. Spillet blander hendelser i sanntid som krever at du løser noe før tiden går ut, med gåtebaserte oppgaver som beinhardt straffer de som stiller uforberedt. Det er også flere måter å dø på her enn du kan telle på kalkulatoren, mange sadtiske. For eksempel går tankene tilbake til King's Quest III hvor det å bare gå ned ei steinrøys er et halv dags arbeid. Alt i alt er det vanskelig å anbefale dette til andre enn machocistiske eventyrfans og til de vil skjønne betydningen av vanskelige spill. Tenk King's Quest-gåter blandet med Another Worlds presentasjon og et handlenett med barberblad.