• (1)
  • (0)
  • (0)
  • (0)
Game cover

HeroQuest

Platform iconDOS 1991 Roleplay Strategy (Turn based) Board Games Fantasy

Once a student of the Mentor, Morcar ignored his master's program and wanted power quickly. Consumed with too much power he instead turned evil. Reigning over the underworld a need for heroes to solve this problem became apparent. The Mentor sends forth four heroes.

Game published on 11.12.2012 by Coreus

Editor rating
2.5
User rating (1 votes)
6

Rate this game

Rap sheet

  • Screenshots (20)
  • Review (1)
  • Compability
  • Download
  • Comments
  • Screenshot(s) (20)


    HeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuestHeroQuest - In the hall of the Witch LordHeroQuestHeroQuestHeroQuest - Morcar getting too powerfulHeroQuestHeroQuest

    Game video


    There is currently no video attached. If you have one, contact us and we'll add it!

    Download


    Buy this game from Good Old Games (gog.com)

    You need to login to display files for backup.

    Game compability


    Review


    Opprinnelig et brettspill utviklet av Milton Bradley sammen med Games Workshop i 1989, ble i 1991 realisert for hjemmekomputeren av Gremlin Interactive og 221B Software. Fortellingen om fire helter innestengt i et slott som må finne både veien ut og den onde magikeren Morcar er premisset for god gammeldags rollespilltrasking. Endelig kunne et av tidenes mest lettspilte brettspill oppleves med musikk og animasjoner uten at du trengte en gamemaster eller andre spillere.

    HeroQuest ble konvertert til et isometrisk rollespill hvor det ultimate målet er å finne Morcar, en magiker som luktet litt for lenge på tryllebøkene. Gjennom 24 forskjellige oppdrag bærer det gjennom all slags miljøer, fra trange ganger til åpne trone-rom fylt med heftige våpen og grusomme fiender. Men fellesnevneren er likevel at selve spilleområdet kun tar opp en mindre del av skjermen, på toppen av en bok som illustrerer at dette er et av kapitlene i den. Populous, som vi også har omtalt, var en av de første til å innfelle spillet i noe annet – nesten som en ramme avgrenser et bilde. Tross sitt mildt sagt unike preg, fungerer det nokså bra i det øyemed av hva spillet er basert på. Ettersom dette er en konvertering av brettspillet foregår ting her på tur. For hver runde kastes det hvor langt du kan flytte figuren din før spillet går over til neste mann.

    Selv om det er fullt mulig å spille alene, kan opp til fire personer spille såkalt «hotseat». Dvs. at dere spiller på tur, akkurat som i et vanlig brettspill. Hver figur har sin egen ryggsekk med inventar som den finner underveis. Det er kun lov å gjøre ett søk per runde og det koster dine resterende øyner på terningen hvis du har flyttet på deg i starten av runden, så det er viktig å overveie situasjonen og være nøye! Personifisering av karakterene kan du dog se langt etter, de faller inn under tradisjonrike klisjéer som barbar, trollmann, dverg og alv uten å selvtatte friheter.

    Likevel er det en viss tilknytning til hver karakter her. Skatter og gull som de tjener som går rett til egen lomme og gir muligheten til å oppgradere utstyr mellom oppdrag. Sålangt som vi har testet det hadde det ikke spesielt mye å si, det går fint an å overleve sistebrettet uten noen spesiell innkjøpsliste. Vi klarte appåtil å ta sistebossen ved å veive litt med trylleboken! Hysterisk! Å komme seg unna etterpå var dog en annen historie...

    Kontroll går hovedsakelig i å bruke musenheten som er en nokså forutsigbar affære, men vi stiller spørsmåltegn ved at tastaturet glimrer med sitt fravær – det er faktisk ikke mulig å bruke piltastene til forflytning! Høyreklikk avslutter turen din, en funksjonalitet som er delt med mellomromstasten. All interaksjon nås via grensesnittet og velges med venstre musknapp. Ting som du plukker opp sorteres automatisk i sekken og kan brukes når det passer best. Vi hadde nok ønsket at det var en mulighet å tilknytte objekter til «hotkeys» istedenfor å måtte bla gjennom de samme menyene for å bruke dem. Det er også vanskelig å få oversikt på hva du egentlig går og bærer og ender ofte opp med å ikke bli brukt.

    Det er også litt merkelig at når spillet tydelig legger opp til en historie, lar deg velge fritt mellom akkurat det brettet du selv vil. Ta sistebossen med en gang? Null problem! Hoppe til et vilt tilfeldig nivå? Værsågod! At det mangler en slags barriere for progresjon gjør alle forventninger og premier basert på prestasjoner faller vekk. Det finnes ingen spesiell straff for å feile enn at du må «oppfriske» helten din på nytt, nok en gimmick vi ikke skjønner noe av. Her spørs det om Gremlin Interactive har tolket endel av spillereglene litt for bokstavelig, for det er iallefall en helt unødvendig funksjonalitet. Men vi savner sterkt muligheten til å avslutte et spill uten å måtte gå helt ut av emulatoren, det finnes ingen «Exit»-knapp! Du kan trykke «F10» for å slå av musikken, den ene av to taster som er implementert i bruk. Latterlig!

    Selv om alle valg, også progresjon, legges fritt i hendene på spilleren, er det vesentlige mengder innhold her. Mange brett krever at du spiller dine kort riktig fordi HeroQuest ikke begrenser feil bruk av objekter. Det er altfor lett å sløse vekk magi på noe som ikke vil fungere, men den beskjeden får du ikke før det er for sent – og dermed er den trolldommen brukt opp. Å holde oversikten på hvilke rom du har søkt i kan virke kjedsommelig fordi det gis ingen merknad på hva du har gjort hvor. Vi opplevde også at noen figurer vil aldri kunne klare enkelte brett, f.eks førstebrettet. Blir du plassert nede til venstre har du ingen sjans å komme deg til utgangen! Autotap!

    Kampsekvenser er kanskje ironisk nok spillets svakeste side. Karakteren din har såkalte «bodypoints» som fungerer som helse. Når en kamp initieres er alt du får vite er om du overlevde eller strauk med. Det er ingen taktikk involvert og koker bare ned til flaks. Kampen starter med en presentasjon av styrken din og fiendens, men det er ingen interaksjon å se. En «You survived the attack» med en påfølgende «Ok»-knapp gir deg følelsen av å bli snytt for hva det kunne ha vært. Vi gir også et lavt knespark til den utvikleren som plasserte noe som ser ut som en QR-kode til ikon for oversiktskartet - det er vanskelig å få treffe og kartet har lett for å lukke seg. Godt jobba, not!

    Vi tror nok at hvis du absolutt må spille HeroQuest, så egner den opplevelsen seg best på papp og papir. Du slipper intetsigende menyer og ulogiske løsninger på enkle problem. Kanskje går du glipp av den dystre og til tider stemningsfulle musikken som med sine to, tre spor går i loop og kanskje får du ikke med deg den fine introen, men det er kvalitative tap du godt kan være foruten. «Mentor» og hans kamp mot «Morcar» kunne ha vært mye bedre enn dette her.

    Vi har forresten ikke nevnt hvordan lagring foregår. Det blir en hjemmelekse i DOS-eraens alternative angrepsvinkler på brukergrensesnitt.
    Score summary
    • icon Graphics : 5.5
    • icon Sound : 2.5
    • icon Gameplay : 3
    • icon Story : 4.5
    • icon Difficulty : 2
    • icon Learningcurve : 2

    Link this page:

    Comments