Bak den tredje luken i årets julekalender finner vi et av de mange eventyrene hvor scenarioet og historien er spunnet rundt et mystisk hus med tvilsomme beboere, og hvor heltens jakt etter sin forsvunnede kjærlighet tar oss med inn bak låste dører og blant forkjempere av Halloween. Vi har spilt Hugo's House of Horrors!

Dette spillet var et av undertegnedes aller første møter med denne typen eventyrspill, og jeg hadde gleden av å prøve det allerede i utgivelsesåret. Dette var også før engelsken kom til grunnskolen i nordnorge, så det flagret villt mellom sidene i ordboka hjemme ettersom man måtte slå opp flere ganger i hver spillscene for å finne ut av mysteriene ved hjelp av tekstkommandoer. Men sjelden var faglig læring så gøy!

Jeg husker også at grafikken gjorde spillet nokså innbydende allerede ved spillstart selv om forgjengere som Maniac Mansion og deler av Sierra-seriene nok var overlegne hva atmosfære og gjennomførelse i spillgrafikken angår, det var nok også takket være utfordringen ved å løse en eventyrgåte ved hjelp av et nytt og nesten ukjent skrivespråk at iveren etter å finne svarene bak de lukkede dører holdt ut til siste slutt, eller så lenge det varte i alle fall.

Hovedpersonen i spillet er en ung mann ved navn Hugo, og vi styrer ham nokså fritt rundt omkring ved hjelp av piltastene. Spillet kan bare løses ved hjelp av tastaturet, så her må det kommanderes via tekstlinjen hva som skal gjøres. Det meste er forståelig nok til at man gjetter kommandoene på første forsøk straks man har skjønt hva som må gjøres, men et par steder kan det bli litt fustrerende å bli stemplet som analfabet gang på gang før man finner de rette ordene.

Hugo tar oss med inn i huset, skrekkens hus om du vil, hvor vi møter en rekke Halloween-inspirerte karakterer. En gal professor, vampyrflaggermus, en menneskeetende hund og en mumie er bare noen av de fargerike skapningene vi møter. Målet er å finne kjæresten Penelope, som har forsvunnet etter å ha sittet barnevakt i huset. Vi får ikke mange hint om hva som har skjedd, eller hvor hun befinner seg før gåten er løst, så her kunne man ha peilet inn historien litt mer på bakgrunnen i Penelopes forsvinning i stedet for en mørkere versjon av "Hvor er Tassen".

Det meste av spillet er som sagt tekstbasert i utførelse, men i enkelte scener kreves det taktisk bruk av piltastene i tillegg for å komme seg videre. Mye av spillopplevelsen for undertegnede hentes nok frem av minnene fra det glade 90-tall, så det er vanskelig å gi en helt objektiv vurdering selv om man har blitt noe eldre. Grafikken er som sagt innbydende nok når man er ung blivende DOS-omtaler; historien er knapp men holder såvidt hodet over vannet gjennom hele spillet - det eneste som savnes sterkt er kanskje at vi får musikk og lydeffekter flere steder i spillet enn bare i første scene(!).

Vi konkluderer med at dette gamle eventyret fortsatt får godkjent karakter, og at vi derfor snart får et nytt gjensyn med Hugo - følg med videre i julekalenderen!