• (3)
  • (2)
  • (2)
  • (0)
Game cover

Interpose

Platform iconDOS 1996 Action Sci-fi Shoot em up

Et sideskrollende skytespill hvor du styrer de såkalte «Overlynxes», eller gauper om du vil. De lever som pasifister i fred og harmoni med planeten sin. Dog, det skjer uhyggelige ting langt vekk i solsystemet - på planeten Denebola. Ved å endre DNA-strukturen på forsøkskaninene, skaper aliene en ny blodtørstig rase; nemlig mennesker! Disse fremstår som ensporede helvetesdrevne barbarer som kun er fornøyd når slakt står på menyen. Målet er åpenbart disse lykkelige gaupene på planeten Tellus, og vips får kattene en grunn til å bruke lyssverdene sine på noe annet enn brødskjæring.

Game published on 14.09.2008 by Coreus

Editor rating
3
User rating (8 votes)
4.3

Rate this game

Rap sheet

  • Screenshots (16)
  • Review (1)
  • Compability
  • Download
  • Comments
  • Screenshot(s) (16)


    Skjermbilde fra InterposeSkjermbilde fra InterposeSkjermbilde fra InterposeSkjermbilde fra InterposeSkjermbilde fra InterposeSkjermbilde fra InterposeSkjermbilde fra InterposeSkjermbilde fra InterposeSkjermbilde fra InterposeSkjermbilde fra InterposeResultatlisteMr. Våpen er din venn når du trenger oppgraderinger.Introduksjonen til førsteoppdraget.Første bossMellom hvert av oppdragene får du muligheten til å lagre og se spillerstatus, før du reiser avgårde til neste.Menyskjermen, før menyvalgene dukker opp

    Game video


    Download


    Buy this game from Good Old Games (gog.com)

    You need to login to display files for backup.

    Game compability


    Review


    Av alle utbrukte scenarier for dommedagsprofetier, agendaer for verdensherredømme og alskens ukjent ondskap, tar historien i Interpose en klisjê og snur den på hodet. Det er gauper av alle ting som regjerer jorden og skremmende nok er de så teknologisk avanserte at de har våpen og trenger bare en unnskyldning for å bruke dem. Surrealistisk? Det tror jeg Darwin mener også, og mer skal det bli.

    Mens gaupene, kjent som «Overlynxes», lever som pasifister i fred og harmoni med planeten sin, skjer det uhyggelige ting langt vekk i solsystemet - på planeten Denebola. Ved å endre DNA-strukturen på forsøkskaninene, skaper aliene en ny blodtørstig rase; nemlig mennesker! Disse fremstår som ensporede helvetesdrevne barbarer som kun er fornøyd når slakt står på menyen. Målet er åpenbart disse lykkelige gaupene på planeten Tellus, og vips får kattene en grunn til å bruke lyssverdene sine på noe annet enn brødskjæring.

    Som sideskrollende skytespill flest er de ikke kjent for å være de beste i klassen på historier, og Interpose er intet unntak; historien er syltynn som ei stingsild og smaker minst likens. Overraskende nok er likevel førstinntrykket svært velgjort, men selv om introduksjonen ser flott ut med et passende lydspor, sitter du igjen med en flau surrealistisk smak og lurer på hva manusforfatterne egentlig har fått i seg. Og når spillet starter mister det helt kontaktflaten med de forventningene du satt med etter introen.

    Hovedsakelig er det på grunn av hele spillet er basert rundt kvasi-3D, et fenomen populært på midten av 90-tallet. Kort fortalt er det å gi spilleren følelsen av at ting foregår i 3D, når de egentlig er 2D. Et godt eksempel på dette er Crusader-serien (les vår omtale av Crusader: No Remore her: Link »), som benyttet 3D-modeller gjennom hele spillet, selv om ingen noen ekte grafikkakselerasjon var inkorporert. Derfor ser det hele litt billig ut og unødvendig ut, og virker som at det er brukt fordi «alle andre gjorde det». Kort og godt skjønner man ikke helt hvorfor dette var nødvendig. Kanskje var det fordi spill i '96 skulle reflektere demringen av en «ny teknologisk era», og stappet det man fant av fancyness, uten at det var formålstjenelig i det hele tatt.

    Heldigvis overskygger ikke den unøvendige bruken av «leke-3D» spillbarheten, essensen og for mange argumentet for om du skal bruke tid på et spill eller ikke. Kontrollene er enkle å sette seg inn i , og gameplayet er lettfattelig nok for alle som har hørt eller sett Gradius før. Enhver fiende etterlater seg penger i ulike mengder. Fordelt utover hvert nivå finnes intergalaktiske butikker du kan besøke for å oppgradere våpen, kjøpe ekstraliv eller gamble litt. Arsenalet er ikke noe å hoppe i taket for, og alle våpnene kan maksimalt oppgraderes et visst antall ganger. Det er skuffende at du kun har begrenset frihet i hvordan skipet kan utrustes og hvordan de plasseres på skipet ditt. Våpenoppgraderingene har bare navn som «Weapon Upgrade 1» og «Weapon Upgrade 2», hver med 15 individuelle nivåer. Det de glemmer helt, er å fortelle deg hvor kraftig de er iforhold til hverandre, eller hvorfor du skal gå til innkjøp av noe nytt. Interessen i det visuelle og den obligatoriske "sikle etter effekten" for å oppgradere til noe nytt mangler kort og godt i Interpose. Det er kun bomber og torpedoer som har noen visuelle forskjeller, selv om disse også er neglisjérbare.

    Ingen av våpnene er heller noe tilfredstillende å bruke. Eksplosjoner er små, platte og kjedelige, høres til og med ut som hagla i Doom. Våpen er som regel ulike fargede erter som alle lyder likens ut. Du vil være nokså nokså glad å slippe å høre «pjew pjew!» for en liten stund, når du har slitt deg igjennom et nivå og manner deg opp til neste. Og når vi snakker om brettene er de som regel unispirerende, tidtrekkende og til syvende og sist en unnskyldning for å holde deg våken lenge nok til å finne ut hva som skjer videre i den mildt sagt ræva historien.

    Blant alle antiklimatiske innvendinger nordmennene i Twilight Software har klart å få til, er kanskje bosskampene de mest skuffende. Alle er regelrett pinlige refleksjoner av noe man trodde ville se tøft ut på papiret, men er regelrett mongo i utførelse. Hva med en hoppende robot med springfjær, en spinnende kule eller en...firkant, modellert i 3D!? Det ser ikke så tøft ut som det lyder.

    Musikken, introduksjonen og menyskjermen er lett spillets sterke sider, og skilter med en helt annen klasse enn hva spillet ellers handler om. Kvaliteten og stilen i introduksjonen kunne enkelt ha blitt noe interessant alâ NRK-serier som klassikerne «Shagma - Reisen til Jordens Indre», og «Noahs ark». Musikken, iallefall den brukt i mellomsekvensene og menysystemet, er absolutt krute gode saker, med sin futuristiske, men samtidig retro, undertone. Det er bare synd at resten av spillet ikke kommer i nærheten av denne kvaliteten.

    For å være et gratis spill som fulgte med det skandinaviske magasinet PCplayer, kan kanskje mye unnskyldes, men det finnes mange andre sideskrollende skytespill som er bedre og appåtil frivare. Interpose og dets gauper, mennesker som ser ut som rambo og uengasjerende gameplay blir dette mer et luftskip enn noe annet. Det mest irriterende er det ligger bøttevis med mye ubrukt potensiale her. Forkastelig! Jeg klarer ikke å unngå å få samme følelse som med Astro Fire (som vi omtalte en stund tilbake); hjernedød, dog fargerik, underholdning i 10 minutter før du kommer på hvorfor du ikke har rørt det de 5 siste årene.

    Denne svake 3-eren på terningen bør kun spilles for lydsporet og den tekniske kvaliteten på introen sin del.

    Revidering 19.09.08
    Vi var nok for raske på avtrekkeren når vi gav Interpose en 6er på terningen for lyd. Karakteren er satt ned til det mer korrekte 4. Grunnen er at det audielle helhetsinntrykket er noe skuffende. Merk at både musikk og lydeffekter bedømmes innenfor "Lyd". Totalkarakteren er forøvrig uforandret.
    Score summary
    • icon Graphics : 4
    • icon Sound : 4
    • icon Gameplay : 5
    • icon Story : 1
    • icon Difficulty : N/A
    • icon Learningcurve : N/A

    Link this page:

    Comments