Selv om slutten av 80-tallet og starten av 90 var en smeltedigel for utprøving av nye spillidéer endte de fleste opp som et eller annet man kunne relatere det til. En slags gjenkjennelsesfaktor om du vil. The Legend of Djel er rake motsetningen. Det er vanskelig å beskrive hva dette spillet egentlig driver med fordi det strever med å skjønne hva det skal formidle. I tillegg står det franskmenn bak. Det burde være et faresignal i seg selv. Varsko her!

Frankrike har lang fartstid i å være spesielle, ikke bare når du reiser dit på ferie. De mest ikoniske er Exxos og Cryo Interactive som står for noe av det mest obskure det går an å oppdrive. Faktisk så helt sinnsykt blåst at du ikke skjønner hva det er du driver med! Det er bare å ta en titt på Captain Blood, Chamber of the Sci-Mutant Priestess eller dagens tittel så ser du hvor vi vil hen. Coktel Vision, også et fransk selskap, er inget unntak og jafser til seg litt av den absurde delen av markedet med Legend of Djel. HJELPES!

Å prøve å forklare historien i denne absurde grøten vil være som å lære seg å fly ved å lese et ark. Men! Vi prøver likevel, selv hvor meningsløst det er. Ikke overraskende nok tar du rollen som Djel, en eller annen skapning med trollmann til far, Hokram, og en heks til mor, Esabelle. Begge ikke spesielt godt likt blant innbyggerne i landet. Deres siste ønske var at Djel skulle få folk til å forstå at de var moralske voktere og ikke lumske magikere som rotet i manasuppa hele dagen. For å rette på ryktet er det tre oppdrag som må løses: Finne en kidnappet datter, hjelpe en magiker som har en sær sykdom og sanke nok gull til en gud som har stjålet alle avlingene. Heldigvis står ikke Djel uten hjelp fra sidelinjen. Blant annet kan Hokrams kompanjong, Petroy, lage medisinen som trengs for å bøte sykdommer hvis han får de rette ingrediensene. Med andre ord er det ut i et pek-og-klikk-mareritt uten like.

Legend of Djel starter som et pek-og-klikk-spill, men tar seg friheter til å bli både et strategi og sanntidsspill når det måtte passe seg. Problemet er at ingenting gir mening. En krukke der eller et eller annet uidentifiserbart der gjør alt til en uforklarlig suppe av frustrasjon og meningsløshet. Du må bare ta det som helt naturlig at du plutselig går fra å finne ut hva i pokker du skal gjøre, til å styre et par drager rundt i beste Arkanoid-stil. Spillet forventer at du seiler den sjøen den selv finner for godt. Absolutt ingen menyer eller hjelpetekst er det heller, så du famler regelrett i blinde. Hver skjerm eller lokasjon, om det går an å kalle det det, er en fantastisk reise i designerens syrete hode. Noe blir presentert, men absolutt ingenting henger på greip. Det koker ned til frenetisk panikk-trykking på hver eneste illustrasjon og piksel på skjermen. At det ikke finnes skiller mellom hva som er viktig eller ikke understreker hvor grusomt dette er.

Toppen av kransekaken er at musenheten som er støttet i Amiga-versjonen, er fjernet til fordel for piltastene i DOS-versjonen. Det er med andre ord ekstremt tidkrevende og særdeles lite intuitivt å foreta seg noe. For å være et «gåtebasert» spill med strategielementer er det helt mot sin hensikt å kun la spilleren styre på denne måten.

Med mye godvilje finnes det kanskje et «greit» spill her et sted, men alt rives raskt vekk av at det er for blåst og spinnvilt for sitt eget beste. Når du ikke en gang klarer å spille spillet skjønner du ikke hvorfor noe sånt eksisterer. Det har dog noen fine bilder til tider, men det er det hele. Coktel Vision trenger obligatorisk syreforbud for ansatte, for dette er helt udugelig ræva på så godt som alle plan! Unngå Legend of Djel for alle de 357 Kilobytene det (ikke) er verdt! HJELPES!!!