Golden Spirit Award Game cover for Sonic the Hedgehog
Developer(s)
Publisher(s)
Release year
1991
Releases
Universes
Sonic
Age rating
Everyone
Game mode(s)
No modes defined
License
Abandonware

Fly through levels in Sega Megadrives fastest platformer at the time. You control a blue hedgehog that can spin dash and run like the wind in order to save his animal friends and free the world of evil Dr. Eggman.

Published: 25.12 2013 by retrospirit-bot

Screenshots
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)
Game screenshot of Sonic the Hedgehog
Sonic the Hedgehog (Sega Megadrive)

Det blå pinnsvinet med piggsveis og smålurt glis om fjeset var SEGAs svar på Super Mario. Med en rasende hurtighet få kunne matche på den tiden la det opp til en opplevelse som var helt ny. Her finnes ingen øvre fartsgrense, for Sonic bryr seg fint lite om sånt. Men når vi skal se på selve maskoten til SEGA idag, holder det fortsatt full gass?

Brettdesignet til Sonic the Hedgehog strør om seg med blandede drops. Noen legger opp til svimlende hastigheter hvor alt handler om å holde farten gående, mens andre er plattformingsmareritt hvor alt er ute etter å ta deg. Vel, fiendene er egentlig ute etter deg overalt til enhver tid, ikke eksklusivt for de trege brettene. For et spill hvor alt handler om mere gass, setter de trege nivåer en bremser for opplevelsen – bokstavelig talt.

Hver verden, eller soner, er delt opp i tre brett hvor hver av dem avsluttes med et oppgjør mot Dr. Robotnik – Sonics ikoniske erkefiende numero uno. Robotnik har nemlig kidnappet vennene hans og fanget dem i roboter som du må hoppe på for å befri. Dette gjøres enkelt ved å hoppe på dem fordi Sonic snurrer automagisk i luften. Det er befriende å se at du ikke behøver perfekte 90-graders-hopp og lande oppå dem, det er nok at Sonic berører dem. Likevel lar ikke alle seg ta ut så lett, noe du enklest ser ved at de har pigger eller andre skarpe gjenstander plassert strategisk rundt på kroppen for å stå imot slike hoppefantaster.

Gitt, når man er frelst med gaven om å springe så raskt man bare vil og kan hoppe på nesten alt som rører seg, er fristelsen stor for å bare pøse gjennom nivåene. Spillet legger definitivt opp til det, men det lønner seg sjelden. Når ting går unna er det plett umulig å forutse hva som venter deg, så lange hopp kan like godt sende deg ned et stup eller på noe som gjør vondt. Hvis Sonic ikke dør umiddelbart, mister han ringer – gule ikoniske som direkte motsvar til Mario sine mynter. De sendes i alle himmelretninger og det gjelder å sanke dem tilbake. Samler du 100 av dem får du et ekstra liv. Går man tom for ringer og kommer borti et eller annet som kan skade en mister du et liv. På toppen av det hele, har du mer enn 50 ved slutten av brettet har du muligheten å prøve ferdighetene dine i et bonusbrett.

I bonusverdenen handler det om å sanke en av de totalt seks «Chaos Emeralds», juveler som gir eieren uendelige krefter. Selvfølgelig er Dr. Robotnik, eller Dr. Eggman (som han het i Europa) også etter dem, så det er i din beste interesse å fange dem før han. Nivåene disse utspiller seg på bryter opp vanlig plattforming til fordel for et roterende brett med sprettfelt som kan sende deg hvor som helst. Hvilken retning ting roterer i har du ingen kontroll over, men den vil gjerne sende Sonic sporenstreks til et av de feltene du ikke må berøre, før du har sanket hovedpremien.

Sonic the Hedgehog var et teknisk vidunder når det kom ut, i skikkelig, skikkelig gamle dager. SEGA trengte en maskot som både kunne gjenspeile egenskapene til Sega Megadrive (Sega Genesis i USA) og samtidig representere selskapet som en tøff, fremgangsrik, likanes kar. Det klarte de, med en av de aller raskeste skapningene på planeten. Musikken som fulgte med er en miks av ikoniske låter slik som i den aller første sonen, «Green Zone» til 8bit-versjoner av mer eller mindre kjente rockelåter. Lydeffektene var kanskje noe primitive, og «BOING»-lyden som går hver eneste gang du hopper kan fort bli litt i meste laget. Heldigvis er dette mindre ankepunkter, for det audielle satt i helhet er veldig bra. Tegneserieaktig, useriøst og eventyrpreget.

Det største problemet slik vi opplever det, er at vanskelighetsgraden er nokså bratt og nivådesignet ujevn. Selv om de fleste har flere veier til målet er det lett å bli desorientert. Med den friheten SEGA måtte ta seg for å støtte opp under mekanikken om en pinnsvin i 150 km/t kom resultatet i form av nivåer som er aldri innlysende hvor du skal. Dette viser seg tydeligere senere i spillet. De har til og med en egen verden for dette, ikke overraskende kalt «Labyrinth Zone»! Takk og lov for at man ikke har tid på seg.

Underveis i jakten på å redde verden, alle vennene og ta knekken på Dr. Eggman finner Sonic flere kjekke bonuser;udødelighet, bonusringer, treffbeskyttelse og sko som gir ekstra hurtighet - hvis det ikke går fort nok unna fra før! Disse er også kumulative, slik at du kan ha flere aktivert samtidig.

Sonic glimrer når han får bruke det han er god på – sinnsyke hastigheter. Det er veldig tilfredstillende å rase gjennom loops, nedover-, og oppoverbakker, sanke ringer og flyte med kurvene i brettet. Her skinner spillet som best. Vår blå venn klarer ting mindre bra når ting stopper opp og krever at spilleren har fingerferdighet for plattforming. Nådeløs er den også, med avgrunner du ikke aner hvor ender hen, pigger fra vegger som dukker opp der du minst venter det og fiender som ofte enten er i blokkene på brettet eller flyter uheldig sammen med fargene ellers. SEGA har likevel gjort en nevneverdig jobb her, for dette er noe av det mest fargeglade Sega Megadrive hadde sett.

Kort sagt: en ikonisk plattformer med en hei dundrende idé som kanskje setter flere kjepper enn det strengt tatt burde ved å ikke fokusere nok på at ting skal gå unna. Dette gjorde de heldigvis noe med i oppfølgerne i årene etter.

Det anbefales likevel, både som en historietime i hva innovasjon var på tidlig 90-tall og som en minne tilbake til en tid hvor Sonic-serien fortsatt var bra.

retrospirit-bot's avatar
By Retrospirit-bot - 25.12.2013

Score summary
Graphics
3
Mediocre
Sound
3
Mediocre
Gameplay
3
Mediocre
Story
3
Mediocre
Difficulty
3
Requires some effort
Learning curve
3
Requires some effort

Overall: 3

Sonic the Hedgehog series (4 games)

Games in this series are listed in chronological order of release (year).


There is currently no gameplay video for this game. But, you can help add one! Login to get started.

Contribute to Sonic the Hedgehog

Help build the ultimate source for old games by adding new content for this game page.

Login to contribute. No account? Create one today!

Contributors gain additional site functionalities like access to extra content and much more!

Files
Please login to contribute and access extra content. No account? Create one today!