Sist gang vi så Samus Aran kjempet hun mot “Mother Brain” og reddet galaksen fra total ødeleggelse. Spillet som egenhendig startet en type spill man omtaler som bare “Metroid” var en kultklassiker uten sidestykke. Man trodde lenge at universet var trygg, men neida, mislykkede forskerforsøk skal selvfølgelig sette alt på spill igjen.

Etter seieren i det første spillet, tok Samus med seg en enslig “Metroid” i larvestadie tilbake som forskerne skulle studere for å komme sivilisasjonen til gode. Det hele går skeis når en drage kidnapper larven og risikerer å forhindre alt arbeidet man tidligere har gjort. Her kommer du inn, du må jakte kidnapperen til hjemplaneten dens, Zebes, i søken etter Metroiden. Velkommen til Super Metroid.

Og supert er det på alle måter. Det både ser lekrere ut, høres fortryllende skummelt ut og kontroller bedre enn før. Fiendegalleriet er selvfølgelig også oppdatert til å inkludere alt fra veggklatrende aliens til ildsprutende drager, demoner og alt i mellom. Som før legger spillet opp til at du selv må finne ut hvor du skal gå, med kun et kart å hjelpe deg. Hvis du er fullstendig ny til serien, kommer du garantert til å sette deg fast et par ganger i søken på hva i all verden spillet forventer du skal gjøre nå.

Utforsking er nøkkelen til hele opplevelsen, og det er nettopp det Super Metroid klarer så bra. Enkelte områder kan ikke nås før ett gitt type våpen har blitt anskaffet, men du vet ikke det uten mye prøving og feiling. Andre forstår du ikke helt hva er meningen med før du besøker dem senere. Skjulte innganger er selvfølgelig også med, for å spe på håpløsheten i hvor i alle dager du skal neste. Det er mange gåter her, så finn frem professor-hatten, den kommer du til å trenge.

Det opprinnelige Metroid (NES, 1986) var banebrytende når det kom fordi det brøt konseptet med brett. I steden for stod opererer man med soner eller verdener, hver med sine unike miljøer, monstre og krav til forsering. Spilleren stod fritt til å utforske det hun selv ønsket gitt at det gikk an å komme seg dit på nåværende tidspunkt. Super Metroid videreutviklet konseptet fra 1986 ved å introdusere flere måter å komme seg frem på, blokkerte innganger og avlåste seksjoner som kun ville vike mot de rette våpnene. I tillegg forsvant konseptet med "highscore" til fordel for tid brukt. Dette banet vei for det man idag kjenner som "Speedrunning".

Relatert til innganger og dører du ikke nødvendigvis alltid ser, finnes det forskjellige slutter, som avhenger av hvor mange objekter du finner gjennom ditt oppdrag på Zebes. En 100% clear rate betyr at du må være ekstra varsom på dine omgivelser, og sannsynligvis ty til en walkthrough eller to for å ikke gå glipp av noen.

For å ta opp kampen mot en økende mengde aliens og annet avskum, får Miss Aran en haug med oppgraderinger til drakten sin. Fra å kunne hoppe høyt, springe usedvanlig raskt til å kunne flette seg sammen som en ball og legge miner. Hovedvåpenet ditt kommer i hele fem versjoner, fra iskanon, til bølge-prosjektiler, plasma og kraftfulle skudd. I tillegg finner du våpen i begrenset antall, slik som raketter, super missiler og detonasjonsminer samt en veldig hendig grappling hook. Noen fiender tar kun skade fra ett sett med våpen, mens andre kan være langt mer effektive – nyttig viten for å spare ammo.

Helse styres av energi, som direkte relaterer seg til drakten din. Det er mulig å ha mer enn 99 av den gjennom såkalte reservetanker du finner rundt omkring - mye likt man kjenner fra Mega Man. Totalt kan du ha 400 energi i reserve, noe som kommer godt med mot all galskapen som venter under overflaten.

Super Metroid er sparsom på musikken. Den er alltid mørk og mystisk, og skifter sjelden. Her er det bare å venne seg til den litt «ekle» og «creepye» rom-data-lyden og «rom»-operaen som Metroid er så kjent for, for den kommer du til å høre veldig mye. Men selv om lydsporet er relativt sparsomt, er det så understrekende godt for settingen at den aldri føles plagsom. Dette er trossalt en jakt på onde aliens på en ukjent planet – det skal være skummelt!

Om vi skulle sette fingeren på noe må det være den til tider nådeløse plattformingen. Utover i spillet er det ikke bare fiender som vil suge energien fra drakten, også miljøet lever opp til oppgaven. Lava, pigger, og lasertårn er alle mer enn villige til å gjøre livet ditt surt. Det skal heller ikke være lett å treffe smale korridorer på toppen av et hopp, noe du garantert kommer til å banne deg på mer enn én gang.

Skademodellen preges forøvrig av «Castlevania»-effekten, hvor du sendes ukontrollert bakover mot retningen du står i. Dette betyr ofte et hav av smerte i områder med for eksempel mye lava. Utviklerne har likevel vært så snille at du kan lagre på spesifikke steder på kartet, samt på romskipet ditt. Det er dog ofte langt mellom dem, og vil garantert sette deg tilbake store partier hvis energitanken skulle gå tom.

Oppfølgeren til ett av de mest unike spillene på NES er jevnt over en suveren fulltreffer. Det er ofte morsomt å utforske det ukjente og finne ut hvor du trenger å gå. Super Metroid legger opp til mye backtracking. Hvis dette ikke er din greie, bør du være obs. Heldigvis har fans laget oversiktelige kart på nett som kan lette din ferd. I en tid hvor man kanskje ikke har så mye tålmodighet som i 1994, er det prisgitt. Men, vil du ha den ekte Metroid-opplevelsen unngår du såklart alt som heter hjelp! Då skal alt finnes på egen hånd!

Vi har forresten ikke nevnt den glimtrende introcinematikken som nesten var uhørt på denne tiden. Den er nesten legendarisk å regne, og setter tonen for en odyssé i det ytre rom verden ikke hadde sett maken til i 1994. Imponerende! Historien er forresten også veldig bra, og klarer å overraske på flere punkt. Forgjengeren klarte å sjokkere en hel verden ved å avsløre, helt på slutten, at Samus faktisk var kvinne og selv om den katten er ute av sekken nå, finnes det flere overraskelser i Super Metroid. Spillet for eksempel en sekvens, som senere har blitt en egen greie under AGDQ og SGDQ, om å ta stilling til å redde eller drepe dyrefloraen som lever på planeten. En avgjørelse som i speedrunning-miljø betyr mange sekunder forskjell.

Enten du har spilt forgjengeren eller er ny til Metroid-universet er det mye å se frem til. Å utforske Zebes er et spill i seg selv, med alle gåter, hemmelige rom og våpen som finnes. For å ikke glemme, få riktignok, boss-kampene. Ikke alt vil gi mening første gang, og krever både tid og taktisk planlegging for å lede frem. Vi anbefaler blyant, noen A4-ark og et viskelær hvis du vil gå skikkelig old-school! Her er en hel planet å utforske!

Dere har kanskje skjønt det allerede, men dette er et primeksempel på spill som går under vår «Golden DOS Spirit»-utmerkelse. En opplevelse som jevnt over holder mål selv den dag idag! Redd verden, Samus!