Det er tilbake til skolebenken når vi fyrer opp 16 farger, 10 spillere og uante mengder krutt i langfri-favoritten til alle skoleunger på tidlig 90-tall. Med mange av de finessene som gjorde Scorched Earth så populært, leverte Tank Wars varene et år før tittelen alle hadde hørt om.

Skoleklokken hadde såvidt passert 11, ringeklokken som alltid var for sein tok år før den ringte. I det den endelig gjorde det beinet alle ungene fra pulten og bort til den slitne 286-maskinen som stod i lesedelen av klasserommet. Hvis det allerede satt noen der var det bare å bane vei, for vi var ivrige kids som hadde liten tålmodighet for kjipe lesehester – her var det kun en ting som gjaldt, nemlig Tank Wars!!

I en brøkdel av noen minutter, ettersom ting faktisk tok minutter å starte på den tiden, forvandlet vi Tiki-80-maskinen fra å være et kjedelig CD-ROM-leksikon til en krigsarena uten sidestykke. Ingenmannsland fikk en ny mening der vi kranglet om hvilken farge og rekkefølge tanksene våre skulle ha. Men tross beskrivelsen var ikke langfri inærheten av så lang som vi skulle ønsket, så krangling måtte vente, det viktigste var å få kampen igang! Bomber skulle fly som pikselstreker over horisonten, eksplosjoner som nyttårsaften og kniving foran skjermen som aldri før.

Tank Wars kom først ut i 1990, då som versjon 1.0. Denne hadde ikke animerte bakgrunner, og antall innstillinger var færre. Dette forandret seg fra versjon 2.5 og utover, hvor bakgrunnene var fargerike, AI-en mer variert og morsom å spille mot og lydeffektene forbedret. Sammen med 2.0-versjonen var disse spesielt optimalisert for 286-er, et fast inventar i det norske skolesystemet. Både 1.x-, og 2.x-versjonene ble utgitt før noen versjon av Scorched Earth så dagens lys, ergo så er Scorched Earth inspirert av Tank Wars og ikke omvendt - i motsetning til hva mange tror.

Premissene er enkle; spill med opptil 10 spillere og skyt dem før de treffer deg. Hensyn til vindstyrke og -retning og terreng må kalkuleres og valg av riktig skyts er noe av det som kan plassere akkurat deg noen steg foran konkurransen. Det finnes hele 16 forskjellige våpen og to oppgraderinger for tanksen din. De sistnevnte er «Inertia dampener» som letter fall og «Shock Absorper» for håndtering av tungt skyts mot egen rustning.

Angrep går på runder, hvor hver gjenlevende tanks får ett forsøk på å gjøre sitt lure trekk før nestemann. Det er kun mulig å bevege kanonløpet, gitt i vinkel, skytestyrke og hvilket våpen som skal benyttes. De velges ved å trykke «tab» for å navigere seg bortover til høyre, eller «shift + tab» for å velge mot venstre. Etter hver runde fordeles gryn i forhold til innsats. Disse kan brukes i butikken for å piffe opp både tanks og motstandere. Hvert våpen har begrenset ammunisjon, men hvor mye som er igjen ser du ikke før neste gang du er i butikken eller ved å trykke tallet som korresponderer med spilleren. Det er tungvint ettersom mengden ammunisjon for hvert våpen varierer og du er pent nødt til å sjekke en ekstra skjerm for å holde oversikten.

Din største utfordring blir likevel å holde deg i live når det er mange spillere. Ettersom plasseringen av tanksene er tilfeldig, har du ingen mulighet til å dra fordeler av det tilfeldig-genererte terrenget. Det hele blir litt bingo, noe som også forøvrig er meningen. Derfor kan det være fordel å inngå allianser, med matpakka som innsats, før dere benker dere foran tastaturet – for de blir garantert brutt etter noen tastetrykk...

På kontrollsiden lar spillet deg bruke enten tastatur eller mus, noe som er kjekt. For presisjonsfanatikere vil nok tastaturet være uslåelig, men for de med litt mindre teknisk innsikt, kan musenheten være et greit alternativ. For de som vil spille alene, finnes det 7 forskjellige datastyrte motstandere, samt muligheten for en tilfeldig motstander. Hver av dem har sine unike karakteristikker. Selv om «Lobber» er rimelig selvsigende, er «Twanger» og «Rifleman» noe mer innbakt i mystikk.

Spillinnstillingene er rimelig omfattende, og lar deg sette så godt som alt det er fornuftig å sette foran en kamp. Fra forskjell i vindstyrke og «vegger» rundt brettet, til om datamaskinen kan handle våpen, antall runder og spillere, bakgrunn som skal benyttes og om «veggene» rundt brettet skal påvirke skyts og hvordan. Her er det med andre ord nok brytere, svitsjer og blinkende lys for alle. Forøvrig er det også mulig å lagre et spill hvis en ønsker å fortsette senere.

Grafisk er det rimelig enkelt, med 16 farger på alt unntatt bakgrunnene som kan bruke 256. De kan til tider være rimelig psykedeliske, og kan heldigvis slås av. Fullskjerm i DOSBox fungerer også rimelig dårlig, så du er pent nødt å enten endre grafikkinstillingene i emulatoren eller spille i vindu (noe som fungerer helt fint). Bakgrunnsmusikk er borte som svisker, og lydeffektene står «pc-speakeren» for – noe som kan være slitsomt til tider. Ettersom spillet er optimalisert for 2- og 386-er raser spillet, og lydene, avgårde med DOSBox sine standardinnstillinger. Sett antall sykler ned til rundt 1500-2000 slik at du ser hva som foregår og ikke går gal av alle «bleep peeeeep»-lydene under kamp.

Tank Wars er på mange måter en av de virkelige originalene i en sjanger mange har gitt Scorched Earth mye av æren for. Sannheten er likevel den at dette spillet kom over 1 år før det de fleste kjenner, og skal ha mye av æren for at Scorched Earth ble så bra som det ble. Her er det rask moro med hele nabolaget med en enkel ramme rundt spillopplevelsen. Alle kan raskt sette seg inn i hvordan kontrollene fungerer, men mestring er så godt som umulig pga. alle tilfeldighetene. Med nostalgisk det smeller av, har Tank Wars gitt tapt mang en matpakke. Sånt ser man ikke ofte, så vi smører like godt til med vår «Golden DOS Spirit» som trøstepålegg.

Notater

• Spillet het opprinnelig "Bomb", men fordi det allerede fantes et spill ved dette navnet ble det omdøpt til "Tank Wars". Alle filene heter imidlertidig det samme som de fra den opprinnelige versjonen.
  
  
• Versjonen tilknyttet denne omtalen er 3.0