LucasArts står bak mange av de aller kjæreste eventyrspillene vi har fått gleden av å oppleve. "The Secret of Monkey Island" og ikke minst "Monkey Island 2: LeChuck's Revenge" står fortsatt fjellstøtt som klassiske milepæler for seriøse tilhengere av eventyrsjangeren, og disse spillene hadde begge sett dagens lys allerede i 1991. Så, hva skjer når man skal lage en oppfølger som skal måle seg med de to første suksessene? I tilfellet LucasArts blir det bare fortsettelsen på eventyret, og magien er fortsatt tilstede i aller høyeste grad i The Curse of Monkey Island.

Året da spillet ble utgitt var 1997 og det hadde skjedd mye i dataspillutviklingen siden vi sist fikk delta i eventyret til Guybrush Threepwood. I tillegg hadde Ron Gilbert, mannen som sto bak de to første spillene i serien, forlatt LucasArts og det var nye talenter som skulle gi liv til våre venner i Karibien. Spillet ble opprinnelig utgitt til Windows 95, grafikken er i "høy oppløsning" (SVGA) og samtlige replikker er spilt inn med ekte skuespillere. Generelt sett kan man se et litt mer tegneserieaktig preg over spillgrafikken enn i de to første spillene, men det er et uttrykk som passer Monkey Island perfekt uten at man får plagsomme assosiasjoner til Disney-filmene. Spillet inneholder en rekke filmsekvenser, og kombinert med høyt fokus på dialog og interaksjon med de øvrige karakterene i spillet blir dette et meget rikt og inkluderende spill hele veien.

Handlingen denne gangen plasserer oss midt i et noe forvirrende startscenario; Guybrush sitter i noe som ligner på en radiobil (les:tivoli), flytende midt i Karibien et sted. Etterhvert som vi nærmer oss land er vi plutselig midt i en sjøstrid blant pirater som angriper fortet på Plunder Island. I det piratenes kaptein viser ansikt skjønner vi raskt at vi har havnet i den verst tenkelige situasjonen allerede helt i starten av spillet: i LeChuck's fangenskap. Etter litt romstering i skattekammeret i skuta fører et noe fuktig redningsstunt oss imidlertid raskt tilbake til tryggere omgivelser, enn så lenge. Vi møter like etterpå den skjønne Elaine Marley, som vi har savnet og drømt om siden MI2. Denne gangen har ikke Guybrush tenkt å la sjansen gå fra seg igjen, og ber om hennes hånd. Som forlovelsesring gir han henne en svær diamantring fra skattekammeret i LeChuck's skute, og hans vanlige hell tilsier naturligvis at ringen er - en forhekset voodoo-ring! Elaine er nå forvandlet til en gullstatue, og på toppen av fortvilelsen stjeler LeChuck henne ifra oss før han seiler avgårde på de sju hav i form av en brennende demon.

Dette er altså utgangspunktet for et meget langt og variert eventyr i beste "monkey-stil". Vi får servert mange, mange timer med god underholdning, og skaperne klarer igjen å trekke oss inn i en helt unik eventyrverden som nesten bare Monkey Island får til. Jakten på noe som kan oppheve Elaine's forbannelse og ikke minst gjøre slutt på LeChuck (igjen) er en reise gjennom svertfekting, sjømannskap, banjodueller, kommunikasjon med de døde, forsikringssvindel, flere tivoliopplevelser og mange, mange tørre vitser.

Som nevnt innledningsvis er dette et spill uten Ron Gilbert i kulissene, men verken historie, lydspor, grafikk, skuespill, humor og gåter lider på grunn av dette. Vi får servert en del svært morsomme referanser til de to første spillene, men The Curse of Monkey Island står likevel fjellstøtt for de vantro blant oss som ikke enda har spilt forgjengerne. En absolutt verdig oppfølger og et fornyende bidrag til spillsjangeren i sin tid. Ære være LucasArts atter en gang, vi skal møtes igjen!