Ultima 8: Pagan er historien om Avataren som blir forvist til verdenen Pagan av «the Guardian». Du dukker opp som en «navnløs» ridder på stranden, hvor du begynner med blanke ark (og fargestifter). Du må finne ut hvordan i all verden du skal komme deg tilbake, til gode gamle Britannia. I ditt oppdrag vil du møte på en drøss av fantasi fiender, overgrodde edderkopper, og bosser, som alle sammen innehaver forskjellig type magi.

Ultima serien har bygget seg rundt solide rollespillmotorer, og Ultima 8 viser til tider dette også, men de lener seg mer mot en action orientert spillbarhet, noe som de både lykkes og mislykkes med. Spillet blander beintung rollespill elementer, med en lett actiontone noe som vi idag kjenner som hack 'n' slash sjangeren. Idag er det ikke ett ord om Ultima 8 når man nevner denne type rollespill, det er bare snakk om spillene som kom i ettertid, som f.eks. Diablo-serien. Spillbarheten til Avataren sitt eventyr preges mye av «prøv og feiling» taktikken, hvor man merker at f.eks. enkle ting som hopping kan bli en utfordring uten like.

Spillet inneholder tusenvis av forskjellige ting å plukke opp, alt fra magi, våpen, mat og lignende. Det er så mye å utforske, at jeg tror du vil gå deg vill de første timene bare ved å suse rundt i startbyen hvor du blir introdusert for Pagan, og hva den har å tilby til Avataren. Hvis du er av den bråkjekke typen, og bare smeller rett ut i fare og eventyr, vil du raskt bli satt på plass av det ulike farene som truer rundt byen. Jeg anbefaler deg å ta en time eller to å virkelig puste inn alle inntrykkene og historien hva som er å finne, og for å ikke snakke om å finne ulike ting som sverd og magi som vil gjøre din reise lettere.

Pagan er en brutal verden å møte, bare innen de første minuttene blir du møtt med død i form av en henrettelse, og mer blodytelse vil følge deg på ditt eventyr. Spillet er absolutt ikke for barn, med skildringer av drap og død på mange grusomme måter. Dog vil jeg si det er nødvendig, til å skildre den verden som blir møtt Avataren. Spillet er for voksne, og deretter er historien også. Men dette er ikke noe upløyd mark for rollespillere som har fulgt Ultima-serien.

Spillets lydside skildrer verden godt, og spillets CD-versjon har også snakking, for de aller mest vitale karakterer og scener i spillet, noe som gjør opplevelsen enda mer varig enda etter du har trykket på ”quit”. Men, ja det er ett men her, det er ikke hele tiden at stemmeskuespillet er så bra at det gjør noe, og man føler av og til at det er en dårlig såpeserie. Alt dette til side, så står fortsatt lydeffektene så bra frem, at du lærer deg raskt å se bort i fra bagateller, og heller hylle at de engang la snakking med, og hvis det blir for grusom så er det alltids bare å slå det av.

Grafikken er virkelig stjernen i spillet, sammen med historien. Pagan er storslått og fargerikt, med ett rikt miljø og når flere fiender dukker opp og du begynner å blåse på med de grommeste magiene din kropp har å tilby, skinner virkelig grafikken, og du vil nok tenke at i 1994, så var dette virkelig storslått. Du ser hele spillet i en isometrisk-vinkling, noe dog som kan skape litt problemer pga det faste kameraet vil ikke gjøre det lett for deg hvis du har mistet noe bak ett skap og du vil prøve å plukke det opp igjen.

Spillets lootsystem, kan til tider være veldig kjip. Veldig begrenset plass, og en litt vanskelig gameplay mekanikk angående hvordan man plukker opp ting, kan til tider vise seg å gjøre spillet vanskelig å spille, og vil skape noen frustrenede tider. Å lete i bagene dine etter ting som du plukket opp for timer siden, kan vise seg å være en prøvelse av de skjeldne. Dette bør vært løst på en mer ryddig måte (ref. Diablo-serien).

Spillet er stort, det skal man ikke legge skjul på, og når det er så stort, så vil man kanskje ha noen hjelpemidler til å orientere seg om hvor man er hen i verden, men akk, det mangler her. Spillets hoppesekvenser er også noe som vil være til bry for de fleste, men litt prøving og feiling gjør at du kan komme deg gjennom og nyte dette spillet for det det er, en klassiker.

Ultima 8, dog sine feil, har satt seg i mitt hjerte som ett av mine virkelige nostalgi barn, ingen er perfekt, heller ikke eventyret i Pagans verden. Fargerikt, og tonnevis med dybde viste Origin at de var villig til å prøve noe nytt, og avvike til deres vinnende formula som de har vist i deres tidligere spill.

Spillets tar deg med på en fantastisk reise innen verdenen Pagan, med alle sine feil, så er det kanskje litt vanskelig å forsvare en høy karakter, men test spillet, så skjønner du virkelig hva jeg mener med at du lett vil se bort ifra de skjønnhetsfeilene som dukker opp engang i blant. Pagan er min julegave til deg kjære leser. God jul!