Golden Spirit Award Game cover for Ecstatica
Developer(s)
Publisher(s)
Release year
1994
Releases
N/A
Age rating
16 and above
Game mode(s)
No modes defined
License
Abandonware

3D-action med eventyrelementer hvor du må frigi den unge magikeren Ecstatica som har blitt kidnappet og holdes fanget av onde krefter. Den lille landsbyen Tirich inneholder mange fryktinngyvende monstre som du må unngå, samtidig som du løser gåter og finner nødvendige objekter.

Published: 03.12 2010 by retrospirit-bot

Screenshots
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Skjermskudd fra Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Se opp for nakne nymfer med fløyte! De vil deg bare vondt!
Game screenshot of Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Game screenshot of Ecstatica
Oppskriften på hvordan bli liten.
Game screenshot of Ecstatica
Kommer du for nære trollmannen uten å være venn blir du forvandlet til frosk
Game screenshot of Ecstatica
Taken prisoner. Darn it!

Hvem skulle tro at fiender bygd av ellipsoider skulle være så skumle? Satt sammen av hva enkelt fortalt ser ut som mange ovale baller gir dette spillet en helt egen karakter. Ikke nok med at absolutt alt ser ut til å være etter deg, her er også gåter å løse og fiender å både unngå og bekjempe.

Året er 932 og hovedpersonen i spillet, en ridder, som du velger er enten herremann eller kvinnetyske, trenger å redde den unge magikeren Ecstatica fra onde krefter i byen «Tirich». Det er all bakgrunnshistorie vi i utgangspunktet får og det holder til formålet. Skrekkspill er ikke alle kjent for solid historie, noe man fort ser her. Senere i spillet viser det seg riktignok at Ecstatica har falt i koma etter å ha forsøkt fremmaningen av en demon. Nå styrer han henne, og fiendene du møter kommer fra heksen selv.

Ridende til hest på jakt etter vann kommer vår helt (eller heltinne) til byen «Tirich». Ting ser forsvinnende stille og rolige ut, men det kommer til å skifte veldig, veldig snart. Den umiddelbare lavmælte undertonen av musikk som finnes her belyser godt at det er fare i gjerdet. Allerede fra de første små steg begynner ting å skje. En bitteliten goblin med en altfor stor klubbe ypper seg truende bakfra, ei lita jente hopper lettbeint i det fjerne og forsvinner inn i en låve og i den lokale butikken står en varulv og banker eieren i fjeset. Det er på tide å løpe, og aldri, aldri se seg tilbake for dette er ikke en landsby man vil være!

Video


Fra stillhet og uvissthet smeller altså Ecstatica til med den ene skjebnesvangre faren etter den andre. Spillet er hensynsløs på å kverke deg hvor som helst. Ulven som du sannsynligvis først treffer i butikken er en av de uknuselige fiendene i spillet og må unngås for alt han er verdt. Får dyret snurten av deg må det beines i sikkerhet snart som råd er. Enten det betyr å gjemme seg i et skap, springe rundt noen husvegger eller klatre opp en pipe må alle kluter til når fanden sjøl er ute etter ræv å banke.

Som overlevelse-grøsser-spill seg hør og bør er du sjelden trygg selv om det ikke er noen i sikte. Tilfeldige hendelser som å bli sparket ned av en dør, hoppet på bakfra eller slått flat av en shady karakter i en hule må du alltid være på vakt. Fiendegalleriet er spredt, underholdende og velbrukt, og ikke en fiende går igjen i spillet noe som er bemerkelsesverdig. Fra en lite edre bjørn som bevokter en trapp til slanger, minotaurer i skogen, drager og magikere i slott er det mye å bekjempe i den relativt korte tiden spillet tar.

Vi bruker ordet relativt fordi det er neimen ikke lett å finne ut hva du egentlig skal gjøre. Nyttige og unyttige objekter skilles dårlig fra hverandre og kameravinklingen gjør det til tider svært vanskelig å vite hvor du er. Det står altså mye «prøv og feil» på plakaten her, noe som bygger opp under lengden på et ellers så kort spillopplevelse. Tipper spillet kan rundes på litt over en time hvis en vet hva som skal gjøres og tar ting i riktig rekkefølge og har en god dose flaks og ferdighet. Husk at her kan så godt som hva som helst skje når som helst!

Selv om det er mye tilfeldigheter i bildet, er det mulig å tone det ned til et nivå hvor du har kontroll. Ridderen din kan slå ifra seg, både med nevene og senere våpen. Oppgradering av rustning senere i spillet gir bedre motstandsdyktighet mot alt som vil deg uvel. Vi glemmer selvfølgelig at ikke alle gjenstander vil hjelpe deg, noe som illustreres godt i den bisarre formen for humor noe dataspill har sett.

Fordi det er strikt definert hva som er rett og hva som er galt i Ecstatica. Ser den første og beste rustningen ut som et godt valg? Tenk om igjen. Spasér ut av byen med den på, og du klamres til bakken og slås flat av den samme shady fyren som stod og ventet på deg i hulen. Ser sverdet på veggen fristende ut? Virker det like fristende det er tung som ei låvedør og tar flere sekunder å svinge? Eller, hva kan egentlig skje i det som virker som en relativt trygge passasje? Lagre før du tar noen avgjørelser.

Ikke nok med at tilsynelatende viktige gjenstander kan virke mot deg, ofte med et eller annet komisk utfall; de få karakterene du møter reagerer i ellevill komikk til omgivelsene sine. Prester hopper fra tak hvis du kommer for nærme, skadede bønder drar seg etter bakken med semitonede stønn, halvnakne menn med S&M-utstyr og tilhørende palmeblader og ikke minst en helt naken nymfe som springer rundt og spiller fløyte. Helt fjernt med andre ord. Sekvensen når du dør er også krydret med omtanke; banden av hovedfiender diskuterer sine siste slakt i den lokale baren over en kopp med noe sterkt i. Det er med andre ord nok å drømme seg vekk i for de som liker det bisarre.

Før du kan gå fjes til fjes med hovedskurken, trenger du både en krympedrikk, bibel og et spesielt artefakt til jobben. Artefaktet, som forøvrig er et bein fra den lokale kirken trenger litt magi for å gi den allmektige flammekasteren. Hovedsjefen i spillet er djevelen selv, som gir deg to valg. Hvilken du velger gir forskjellige avslutninger på spillet. Du kan enten velge å gi fra deg beinet (som då egentlig blir en flammekaster) for evig lykke blant halvnakne fyrer og kvinner, eller slå baken i bordet og kalle en spade for en spade. Dette gir den gode slutten, men krever at du må slåss mot sistebossen i sin drageform. Det er forøvrig noe av det letteste du gjør i løpet av hele spillet.

Ecstatica var ikke akkurat grensesprengende, overlevelsesgrøss hadde blitt gjort før av Alone in the Dark, men måten å presentere det på var og ble i sin egen gate. Tilfeldige hendelser, som f.eks å falle duns på ræva hvis du springer er tungt vektlagt her - et element Silent Hill flittig brukte 8 år senere. Kontrollene er lite intuitive ettersom de bruker keypad-en istedenfor piltaster, og er ikke konfigurérbare. Vi anbefaler ikke å spille på laptop såfremt du ikke har en dedikert keypad. Det er heller ikke mulig å springe og endre retning samtidig. Trenger du å forsvinne som et olja lyn bak et hjørne må karakteren stoppes opp, snus/korrigeres i rett retning og fortsette å springe. Dette er en vanesak, men virker ekstra utilgivende når fiender kan springe fritt, gitt at de har fri bane, der hvor du må stoppe opp.

Utilgivelig eller ei så er Ecstatica et av de få spillene som prøvde noe helt nytt i en kjent sjanger. Animasjonene er utmerket og flyter som fløyel, lydeffektene er kanskje få, men passende og utfordringene skalert riktig i forhold til lengden på spillet - selv om det er lett å sette seg fast. Etter et par forsøk kommer du til å kjenne byen «Tirich» noe som gjør spankulering en anelse lettere. Merk likevel at ting forandrer seg fra hver spilleøkt - selv om enkelte sekvenser er fastskriptet.

Enten du anser du deg selv som overlevelsesinstinktet selv eller hobbyretrogamer er dette en av de titlene du bør unne deg sjansen til å oppleve. Det er unikt, surrealistisk og veldig vanskelig, samtidig man alltid serveres små dråper «aha»-oppevelser med oppfordringen om bedre lykke neste gang. Sånt synes vi fortjener vår «Golden DOS Spirit»-utmerkelse. Det finnes ingen andre spill som kommer i nærheten av presentasjon og gjennomførelse og ser du gjennom fingrene på noen av bakdelene som til tider elendig kameravinkling og uforståelige situasjoner sitter du igjen med noe som smaker ... rart, sursøtt og litt...ok – på en merkelig måte.
retrospirit-bot's avatar
By Retrospirit-bot - 03.12.2010

Score summary
Graphics
3
Mediocre
Sound
3
Mediocre
Gameplay
3
Mediocre
Story
3
Mediocre
Difficulty
3
Requires some effort
Learning curve
3
Requires some effort

Overall: 3

Contribute to Ecstatica

Help build the ultimate source for old games by adding new content for this game page.

Login to contribute. No account? Create one today!

Contributors gain additional site functionalities like access to extra content and much more!

Files
Please login to contribute and access extra content. No account? Create one today!