Kongetrøbbel! En demon herjer åkerlangs med alle sine onde undersåtter. Kun i myter har man hørt fortalt om en tid hvor ingen mann, kvinne eller barn kunne føle seg trygge fra ondskapens spredning. Det ser ut til at den tiden har kommet.

Hvordan kunne noe sånt forekomme i et avslappende kongerike? Vel, personen bak demonens oppstandelse er trollmannen Anthrax som i sitt forsøk på å ta over kongeriket skapte en demon. Problemet var bare at demonen tok også livet av Anthrax, og nå går den amok i alle retninger.

I kongen blir i en drøm konfrontert av en fe som forteller han hva som må gjøres. En helt trengs, og noen må springe med beskjeden. Kongen, dum som han er, sender bud med beskjeden neste dag, men det skjer ikke helt som planlagt. Budbringeren må pent finne seg i å slikke brostein resten av livet når han senere på kvelden angripes av et eller annet flyvende ondskap. Beskjeden finner du, hovedpersonen i spillet, i en seansé på å smyge deg gatelangs mellom husene på nattestid. Vår navneløse helt tar beina umiddelbart fatt for å fortelle kongen at dette er han mann nok til. Synd vi glemte å si at du må ha tålmodighet som et esel også...

Med store likehetstrekk til Shadow of the Beast og noen uheldige paralleller til Dragon\'s Lair er det med skrekkblandet fryd bakgrunnsmusikken av David Whittaker akkompagnerer oss på hesteryggen der vi rir gjennom landskapet i spillet aller første brett. Fra en relativt episk måte å sparke igang spillingen på, går det nord og feil retning nokså raskt. Her er det ingen nåde eller tilgivelse, det er som at spillet roper «lær deg å spille eller stikk av!» før det knekker av en «quit» og formaterer harddisken din til noe ugjenkjennelig.

Etter å ha feilet noen runder på førstebrettet skjønner du hva vi sikter til. Vanskelighetsgraden er over alle støvleskaft og det stopper sylte meg ikke før det er over. Det kastes så mange latterlige odds mot deg konstant at det er fort gjort å hive joysticken ut av vinduet. Fatt mot, du må bare smøre deg inn, som et esel remember?

Mye av det som gjør Wrath of the Demon så elendig er at hovedpersonen reagerer mye tregere enn hva omgivelsene gjør. Kommer det fiender bak deg, bruker helten unødvendig lang tid på å snu seg og før du kan gjøre noe fornuftig. Her kreves det ofte reaksjonevner som lyset, samtidig som du må holde hodet kaldt. Bli litt for ivrig og skinnet er solgt lenge før noen har sett bjørnen...

Brettene har stor variasjon, fra å ri på hesteryggen, til å navigere seg gjennom huler eller banke monstre. Hovedvekten faller som regel på det siste dog, og de andre brett-typene virker bare «slengt på» for å unngå at spilleren avslutter et allerede monotont spill tidligere enn normalt. Det er vanskelig å slenge noe som helst i en bås her, for det er en miks av alt mulig, og det gjør bare vondt verre når det ikke klarer å få til det fundamentale.

Det er åpenbart at spillet sliter med mer enn en bare en flatbrødtynn historie. Helsebonuser og generelt annet helte-nyttig er som et fremmed språk her. Det virker som at utviklingsbudsjettet sprakk rimelig tidlig, og då måtte noe kuttes vekk – dvs. nesten alt som kan hjelpe spilleren. Ytterst få ganger tok vi oss i å få helsedrikker og våpenhjelp, noe som er latterlig. Vi skjønner at det er masochister der ute, men det bør heller være en modi fremfor å la hele spillopplevelsen dreie seg rundt det. Vi nevnte innledningsvis «grøsset» Dragon\'s Lair, og vi står ved det. Her finnes det mange paralleller – så godt som alle er ræva. Finnes det noe bra ved Dragon\'s Lair? Jo, animasjonene.

For sammen med musikken er det visuelle lett det beste ved Wrath of the Demon. Animasjonene er myke, spesielt ridesekvensen, fiendene detaljerte og beveger seg «troverdig nok». I en perfekt tankeløs verden hadde det vært nok, men på Tellus trengs mer. Når spillbarheten skorter, vanskelighetsgraden så bratt og brettene frustrerende lang nytter det lite om lydsporet rocker sokker. Riktignok går det heldigvis an å lagre mellom hvert brett ved CTRL + S (og laste de inn igjen med CTRL + L), men det er kun en liten trøst i et basseng av krokodilletårer og hovmodige glis. «Vi vil ikke at du skal klare dette spillet, lev med det!»

Husker du vår omtale av Curse of Enchantia? Vel, vi sitter igjen med mye av samme følelsen; et surt oppgult og en dårlig unnskyldning for å bruke CD-ROM-mediumet. Dette kan kun anbefales til de ekstremt hardbarkede som kun kjenner til tålmodighet som noe som står på side 253 i fremmedordboka og som har en stå-på-vilje mange misunner deg for. Selv om ingen drar damer av å skryte av sine Wrath of the Demon-skills, har vi hørt at tålmodighet er gull verdt... ; )

[veoh]v18605726ySQqj6DS[/veoh]