• (2)
  • (2)
  • (1)
  • (2)
Game cover

Dune

Platform iconDOS 1992 Adventure Sci-fi Strategy (Turn based)

Based on the legendary Frank Herbert novel of the same name, Dune is a strategy-adventure hybrid where you control the young Paul Atreides, son of Duke Leto. The Emperor has given the Atreides House the rights to manage the extraction of the most precious substance in the entire universe - the Melange, commonly known as Spice in the desolate desert planet of Arrakis or Dune.

Game published on 02.12.2012 by Coreus

Editor rating
4.5
User rating (3 votes)
5.7

Rate this game

Rap sheet

  • Screenshots (18)
  • Review (1)
  • Compability
  • Download
  • Comments
  • Screenshot(s) (18)


    Dune - the right prospectorsDuneDuneDuneDuneDuneDune - Finding the SietchDuneDuneDune - Spice harvesterDuneDuneDuneDuneDuneDuneDuneDune

    Game video


    There is currently no video attached. If you have one, contact us and we'll add it!

    Download


    Game compability


    Review


    Med lisensen om Frank Herberts univers i lomma gikk Cryo Interactive til verks for å lage et eventyr verdig den episke sagaen om de to maktene «Atreides» og «Harkonnen» og deres jakt etter krydderet «melange» på ørkenplaneten «Arrakis». For det heter at «han som kontrollerer krydderet, kontrollerer universet».

    Keiseren Corrino den fjerde har gitt «Atreides» rettighetene til å håndtere uthentingen og utvinningen av den dyrebare substansen. Din oppgave blir å seile rundt, samle styrker og utvinne mest mulig. Spredt rundt på planeten finnes såkalte «Fremen» som kan verves for din vinning. Noen vil ha spesielle krav for å bli med deg, mens andre frivillig stiller opp når det trengs håndmakt.

    Dune er en sær miks mellom eventyr og RTS. Selv om mesteparten av tiden foregår i et førstepersons eventyrperspektiv hvor du må snakke, bruke objekter og finne de riktige stedene, er det også et oversiktskart som viser «Arrakis» og statuser på de gruppene som jobber for deg. Den gir et godt innblikk i hvor gevinsten er størst og hvilke tropper som trenger ettersyn fordi de har kriterier som ikke er oppfylt og ikke minst hvordan du ligger an i forhold til «Harkonnen». Det er viktig å merke seg at du hele tiden konkurrerer mot dem, fordi «de som kontrollerer krydderet, kontrollerer universet».

    Mesteparten av tiden tidlig i spillet bruker du riktignok til å fly rundt på planeten i ditt «ornithopter», en fluelignende flygesak. Selv om det går an å fly selv uten å bruke kontrollpunkt fra kartet, er det vanligvis en god idé å holde seg til «din del» av «Arrakis». Flyr du for langt nord, altså inn i «Harkonnen»-kontrollert område er det bare snakk om tid før du blir skutt ned. Likevel er det oppdrag som krever at områder må utforskes først for å oppdage gjemte «Fremen»-grupper. Ved din side blandes det inn forskjellige NPC-er som har et eller annet oppdrag de trenger hjelp med, eller ønsker å være med på. Det stilles fritt å forlate de der du selv ønsker, men det har som regel ingen hensikt. Denne friheten er mest forvirrende fordi du kommer deg ikke videre uten å følge de instruksene du blir bedt om.

    På oversiktskartet vises det til enhver tid hvilke områder som har størst konsentrasjon av krydder, hvilke tropper og tilhørende utstyr du har plassert hvor og eventuelle kamper som pågår. Det er viktig å få med seg at dette er et spill som foregår sålenge det er krydder på planeten. Tomme krydderbokser er altså spikeren i kista. Du må altså ha klart å få med deg så mange tropper at det er mulig å nedfelle «Harkonnen» før alt krydderet på «Arrakis» er uthentet.

    Gjennom håndtering av tropper og utstyret deres, godsnakking med allierte og unngå «Harkonnen» bygges det sakte, men sikkert opp et raffinert maskineri det går an å kalle imperium. Utstyr som «harvesters» hjelper til med å effektivisere uthentingen, mens beplantning gir muligheten for at menneskeheten kan blomstre. Tropper kan tilordnes en av tre typer okkupasjoner. Militær, krydder-uthenting og økologi. Sistnevnte blir tilgjengelig så snart du har møtt «Liet Kynes», planetens fremste forsker innen planter.

    Etterhvert kommer spilleren i kontakt med «Paul Atreides» sine latente krefter som gir fordeler i dialoger og kamputredning. Muligheten til å kontrollere de ikoniske sand-ormene senere i spillet er både stilig og tilfredstillende. Det drysses også på med kjente fjes som «Gurney Halleck», «Chani», «Shaddam IV» og «Thufir Hawat» for å nevne noen. Med andre ord blandes både Frank Herberts opprinnelige bok med David Lynch-filmen fra 1984.

    For alle som har sett filmen bærer grafikken tydelige preg av å nesten være en blåkopi av skuespillerne fra den. Uansett er den særdeles bra for å være tidlig 90-tall. Spesielt godt liker vi animasjonene i reisesekvensene mellom destinasjoner som forøvrig virker å være endå bedre i CD-ROM-versjonen enn motpolen vi finner i diskett-utgaven. Portretter og animasjoner er velgjorte og fremstiller ørken-planeten på en god og troverdig måte.

    Det gjør også musikken som fungerer som et episk bakteppe til fortellingen. Den skifter til tider basert på hvor du er, og er jevnt over nokså stillferdig, men passende for den krydder-operaen Dune er. Vi finner både stammetrommer blandet med synth i arabiske takter, og «tekno»-inspirerte cylofon-soloer som sannsynligvis høres helt fjernt ut – og det er det! Men, det passer overraskende godt. Det er kanskje ikke så rart, for det er Stephane Picq som står bak, kjent fra andre bl.a. andre Cryo-titler Lost Eden som også har et fantastisk lydspor. Du kan se flere av hans verk her og her.

    Dune er en merkelig blanding av eventyr og strategi som fungerer tross den merkelige oppsatsen. Det gjør derimot ikke all «micro management» som kreves når antall tropper vokser og maskineriet skal koordineres. Det er statistikk overalt om hvordan du ligger an, hvilken effektivitet de forskjellige troppene har og hvilket utstyr de går rundt med, antall områder «Atreides» kontrollerer og hvor mange menn som er i staben. Alt dette og mere til er presset inn i et pinlig lite område det er vanskelig å navigere og få oversikten i. Kartet følger akkurat samme tråd så forbered deg på mye skrolling frem og tilbake til du ironisk nok mister oversikten. Å komme tilbake til et lagret spill etter en lang pause er som regel hjernetrening i å huske hva du egentlig skal gjøre. Hvis du ikke har notert deg hvem og hva som er hvor kan du bare glemme fornuftig progresjon før du har finkjemmet ørkenen for ledetråder. Skal det taes pauser bør du absolutt skrive ned hva ditt siste mål var! Uforberedte sjeler er herved advart!

    Har du ikke hørt eller lest om Dune før kan hele plottet virke veldig fremmed. Ettersom du står fritt til å velge hva som helst, når som helst, er det fristende lett å vimse seg vekk før man faktisk vet hva som trengs. Det gjelder å følge med på det som blir sagt; «For he who controls the spice, controls the universe».
    Score summary
    • icon Graphics : 6
    • icon Sound : 6
    • icon Gameplay : 3
    • icon Story : 4
    • icon Difficulty : 4
    • icon Learningcurve : 4

    Game permalink:

    Comments