• (9)
  • (8)
  • (5)
  • (2)
Game cover

Command & Conquer: Red Alert

Platform iconDOS 1996 Sci-fi Strategy (real time)

Series: Command & Conquer

Reis tilbake i tid og ta ut Hitler og se hva som skjer, i denne hysterisk underholdende RTS-en.

Game published on 07.09.2008 by Coreus

Editor rating
6
User rating (22 votes)
5.4

Rate this game

Rap sheet

  • Screenshots (19)
  • Review (1)
  • Compability
  • Download
  • Comments
  • Screenshot(s) (19)


    Skjermbilde fra Command & Conquer: Red AlertSkjermbilde fra Command & Conquer: Red AlertSkjermbilde fra Command & Conquer: Red AlertSkjermbilde fra Command & Conquer: Red AlertSkjermbilde fra Command & Conquer: Red AlertSkjermbilde fra Command & Conquer: Red AlertSkjermbilde fra Command & Conquer: Red AlertSkjermbilde fra Command & Conquer: Red AlertSkjermbilde fra Command & Conquer: Red AlertSkjermbilde fra Command & Conquer: Red AlertFlystyrken lader opp før neste tokt.Flyangrep fungerer alltid mot svakt beskyttede baser.Et av de allierte sine oppdrag.Oversiktskartet, velg ditt neste mål.MellomsekvensTankser i anmarsj.

    Game video


    Download


    Game compability


    Review


    Året er 1946, og kuleregnene har såvidt roet seg i Tyskland. Hva om Hitler aldri hadde eksistert, hvordan ville verden ha vært da? Etter at Einstein lager en maskin som gjør det mulig å reise tilbake i tid, klarer han å fjerne Hitler fra ligningen og Andre Verdenskrig som vi kjenner det har aldri inntruffet. Uheldigvis dukker det isteden opp en ny utfordring – Sovjet. Den kommunistiske supermakten er besatt på å ta over Europa, og de allierte får nok å henge fingrene i.

    Året var 1996, og vi hadde såvidt klart å komme oss igjennom Command & Conquer, før det nye medlemmet i C&C-familien så butikkhyllene. Jublende som små premiegris sparte vi opp nok høvdinger til å få sette fingrene i dette tullete universet Red Alert så smått startet dette året. Fra den seriøse tonen C&C hadde, var Red Alert noe helt annet. Overdrivelse, humor og hentydninger på sex var ting som solgte som påsmurte skinke-baguetter til jubel verden rundt. Som en spagetti-opera med våpen, gale russere, usannsynlige motiver og bøttevis med ironi var dette et landemerke i spillindustrien.

    Som før må du velge hvilken side du ønsker å kjempe for; de Allierte, eller Sovjet. Hver kampanje har rundt 13-15 brett, som øker i kompleksitet, lengde og vanskelighetsgrad. For hvert oppdrag får du i tro C&C-stil en videointroduksjon med litt historie og målene for oppdraget. Selv hvor «cheesy» og «urealistiske» disse er, klarer de å sette stemning til historien på en overlegen måte og du kan regelrett ikke vente med å se neste. Oppdragene er også mer varierte enn i Command & Conquer, hvor du her vil, forutenom de vanlige basebyggeoppdragene, støte på de som foregår innendørs med et fåtall enheter. Disse er mer strategiske gåteperler, hvor det gjelder å gjøre ting helt riktig, istedenfor å masseprodusere enheter og sende de til slakt. Dette er noe av hva som karakteriserer utspringet Red Alert fra resten av C&C-serien.

    Hver fraksjon har sine egne enheter, fint malt i blått (allierte) eller rødt (Sovjet) avhengig av siden du spiller for, med varierte enheter og bygninger. Kjente enheter som Mammut-tanksen er også «tilbake», men kun på utvalgte nivåer for Sovjet. Husk på at Red Alert foregår historisk sett før kampen mellom GDI og NOD, og det er derfor logisk å tenke at etter at de allierte vinner mot Sovjet (hvis du velger denne siden), tar denne teknologien med seg videre til C&C.

    Forutenom forskjellige varianter av tankser og småbiler, finner vi for første gang leger (medics) og ulike enheter for bruk på havet. Mens Sovjet har ubåter, delegerer de Allierte ymse typer slagskip – til glede for alle de som savnet kontroll av sjøbaserte enheter i C&C. Sovjet har fordelen av tesla coilen, samt tunge og dyre enheter, mens de allierte har båter og lettere skyts, men er til gjengjeld billigere å produsere. I multiplayer var Sovjet populære grunnet muligheten til «tank rushs»; mange tunge tankser («heavy tanks»), noe som ofte var fatalt mot de allierte sine lett-tankser («light tanks») og ymse annet.

    Taktisk sett er det kun små forandringer å finne fra tidligere; Grupperte enheter vil nå vise hvilken gruppe du har designert de til (CTRL+tall tilordner en gruppe til markerte enheter), noe som er kjekt. Men ettersom du ikke kan hoppe direkte til de (ved å trykke gruppens tall to ganger) slik man er kjent med fra moderne strategispill, er det kun effektivt å bruke når du er i samme skjermbilde der enhetene befinner seg hen. DOS-versjonen gjør det hele ikke spesielt enklere heller, fordi oppløsningen er på fattige 320x200, så lange intensive brett blir som regel bare mølje og gjetting – iallefall før du får opp radaren og kan se hva som skjer hvor. Windows 95 versjonen er desidert mye bedre, hovedsakelig fordi oppløsningen gjør at du ser mye mer enn i DOS. Grafikken her er også oppgradert til å inneholde til dels «fotografiske skildringer» av enhetene du kan bygge fra byggemenyen, og enhetene selv.

    Ettersom grafikkmotoren for DOS-versjonen er den samme som før, er forandringene i det visuelle kun kosmetiske. Heldigvis er denne minst like god som i C&C og gjør opplevelsen både kjent og nyskapende på samme tid. Lydsiden er toppet med en veldreid miks av rolige-, techno-, og rumpesparkende låter man kjenner igjen hvorsomhelst. Blant disse finner vi «Hell March» som overlegen milepæl og statussymbol for Red Alert-serien som sådan og oser både kvalitet, makt og lyst til å drepe, «Workmen» og «Bigfoot».
    Lydeffektene og stemmebruk er også av kostbar sort, hvorav de fleste kjenner man igjen fra tidligere. Enhetskommentarene har selvsagt blitt endre, til underholdende engelsk-russisk for Sovjet, og de noe traurige allierte med sin normale engelsk. Man kan ikke gjøre annet enn å lette på smilebåndet når soldatene dine roper «Æ-førmatiff» og «Ækk-nåledsjt!» i det de godtar dine ordrer og springer i døden.

    På samme linje som Command & Conquer, er dette en tittel de fleste har vært borti. Med sitt overdrevne kaliber og med samme, om ikke bedre, gjennomførte kvalitet som før, ga Westwood sultne fans mer av det som definerte strategi-franchisen på midten og slutten av 90-tallet. Det som var tiltenkt som en tilleggspakke til originalen fikk egne føtter å stå på, og har siden det hatt to tilleggspakker, Counterstrike og Aftermath, samt en oppfølger (og tilleggspakke). I skrivende stund står vi på trappene til neste steg i sagaen om kampkåte russere, hysteriske allierte og en høyteknologisk kinagjeng, med Red Alert 3 som kommer i oktober. Det er ingen tvil om at både C&C og Red Alert har klart å skape noe som både er obskurt, unikt og sitt, men samtidig velkjent.

    Det er vel ikke noe å utsette; Vi kan ikke gjøre annet enn å anbefale Red Alert minst like mye som vi gjorde med Command & Conquer - kanskje litt mer også.
    «Golden DOS Spirit has arrived from the north,Commander!»

    Edit: Fillenken i vår omtale er nå oppdatert. Vennligst les tekstfilen som medfølger.

    Merknader
    Filen vi lenker til i denne omtalen er en torrent-fil, vennligst benytt en klient som støtter dette, eksempelvis uTorrent eller Azureus. Du kan også hente ned spillet via disse lenkene:

    Download Red Alert Allied Disc:
    Link »

    Download Red Allert Soviet Disc:
    Link »

    Andre fakta
    - Red Alert kom ut april 1996

    - Spillet har hatt 2 tilleggspakker, Counterstrike og Aftermath. Aftermath la til nye enheter, som Chrono Tank, feltmekaniker og flammeinfanteri, mens Counterstrike hadde hemmelige oppdrag, kjent som «Ant Missions».

    - Tilgjengelig i både DOS-, og Windows 95-versjon.

    - 31.august 2008 ble Red Alert freeware, som en feiring av 13 år med C&C. Les mer her: Link »

    - Frank Klepacki er komponisten også denne gangen, kjent fra bl.a C&C, Legend of Kyrandia og, mye senere, Red Alert 2.

    Oppdatert 23.12.08: Nedlastingslenke oppdatert.
    Score summary
    • icon Graphics : 6
    • icon Sound : 6
    • icon Gameplay : 6
    • icon Story : 6
    • icon Difficulty : N/A
    • icon Learningcurve : N/A

    Game permalink:

    Comments